Følg oss her

Elbiler

Bilen din har allerede teknologien til å stoppe fartsovertredelser: Loven henger etter

Kjører du en bil produsert etter juli 2024, sitter maskinvaren for å blokkere fartsovertredelser allerede i frontruten.

Publisert

d.

Bilen din har allerede teknologien til å stoppe fartsovertredelser: Loven henger etter

GPS, kameraer som leser fartsskilt, elektronisk gasspjeld og programvare som kan oppdateres over nettet er standardutstyr i nesten alle nye biler solgt i Norge. Kombinasjonen kan i prinsippet stanse enhver fartsovertredelse uten at en eneste politibetjent er til stede. Det som mangler, er ikke teknologien, men lovhjemmelen til å slå den på.

Poenget kommer frem i en gjennomgang det amerikanske bilnettstedet Carscoops publiserte 8. august 2026, der professor Marco te Brömmelstroet ved Universitetet i Amsterdam beskriver hvordan geofencing kan brukes til å tvinge biler ned i fart innenfor avgrensede soner. Hans poeng er at bransjen har hatt maskinvaren på plass i årevis, mens myndighetene ennå ikke har åpnet for at den faktisk griper inn i kjøringen.

Slik er reglene nå

Fra 7. juli 2024 skal alle nye biler solgt i EU, og dermed også i Norge gjennom EØS, ha innebygd et system kalt Intelligent Speed Assistance, forkortet ISA. Systemet bruker frontkamera og digitale kart til å avlese fartsgrensen, og advarer sjåføren når grensen brytes.

ISA finnes i flere varianter. Den mest inngripende begrenser motoreffekten aktivt når bilen kjører for fort, men EU tillater at produsentene nøyer seg med et minimumsnivå, ifølge det europeiske trafikksikkerhetsrådet ETSC. I praksis betyr det at de fleste nye biler bare piper eller vibrerer i pedalen, uten å ta noe faktisk grep om farten.

Les også: Ny TV rett ut av esken: Denne innstillingen sluker strøm og forkorter skjermens levetid

Enda viktigere: EU-forordningen krever at systemet skal kunne overstyres av sjåføren. Den norske Trafikksikkerhetshåndboken, utgitt av Transportøkonomisk institutt, konstaterer at varslende ISA er obligatorisk på nye biler fra 2024, men at det ikke finnes noen formelle krav til geofence-basert fartssperre, altså et system som fysisk hindrer bilen i å kjøre for fort innenfor bestemte områder.

Tungtransporten har allerede gjort det

Der personbilene stopper på advarsel, har lastebilbransjen tatt neste steg. Volvo Trucks lanserte i juni 2025 en tjeneste kalt Safety Zones, som via geofencing automatisk begrenser lastebilens topphastighet innenfor forhåndsdefinerte områder på et digitalt kart.

Kjører en Volvo-lastebil inn i en slik sone, strupes motoreffekten. Ligger farten allerede over sonens grense, bremser bilen aktivt ned. Transportøren kan opprette opptil 300 slike soner per lastebil, med grenser fra 20 km/t og oppover, og teknologien er tilgjengelig for Volvos FH-, FM- og FMX-modeller, inkludert de elektriske variantene.

Johan Rundberg, produktsjef hos Volvo Trucks, beskriver typiske bruksområder som havner, logistikksentre og bytrafikk med mye fotgjengere. Ordningen ble tilgjengelig for nye lastebiler i juni 2025 og for eksisterende Volvo-lastebiler fra september samme år.

Les også: Har du en av disse 19 Samsung-modellene: Android 17 blir din siste store oppdatering

Personbilene har lenge kunnet det samme

Geofencing er ikke ny teknologi i personbiler. Mercedes-Benz, BMW, Toyota og Ford bruker det allerede til å tvinge ladbare hybrider over i ren elmodus når de kjører inn i lavutslippssoner i europeiske byer. Bilen vet altså hvor den er, den vet hva reglene i området sier, og den handler ut fra det, helt uten å spørre sjåføren.

Skrittet fra å bytte drivlinje til å begrense fart er teknisk trivielt. Det som skiller de to bruksområdene, er hvor sterk politisk motstand det er mot å la bilen bestemme over sjåføren i farten. Ford har testet automatisk fartssperre i geofence-soner med sine varebiler tidligere, uten at det er rullet ut som fast funksjon i personbilene.

Hva som kan komme

EU har foreløpig ikke varslet noe konkret krav om at ISA skal gå fra advarsel til aktiv sperre, og heller ingen tidsplan for pålagt geofencing i personbiler. Men bransjen har over flere år levert samtlige komponenter som en slik forskrift ville hvile på, kameraer, kartdata, tilkoblet programvare og elektronisk styring av gasspjeldet.

For norske bileiere betyr det at bilen som står i garasjen allerede har utstyret som skal til. Endringen som eventuelt kommer, blir juridisk, ikke teknisk. Får myndighetene politisk ryggdekning for å pålegge aktiv fartssperre, ligger avstanden fra pipelyd til full stopp i en programvareoppdatering.

Les også: Samsung kutter viktig funksjon fra nye telefoner: Dual-SIM forsvinner stille og rolig

Les også: Klimagjennombrudd i luftfarten: Første rutefly fløy på drivstoff laget av CO2

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse