Smartklokken utløste panikk med feil hjertevarsel: Eksperter advarer mot helseangst fra wearables

Turgåeren følte seg strålende etter en lang fjelltur. Så tok han opp smartklokken og så tallet 130 slag i minuttet. Panikken kom umiddelbart. Først en halvtime senere gikk det opp for ham at det var høyden, ikke hjertesykdom, som hadde drevet pulsen opp.

Historien blir brukt som åpningseksempel av Jennifer Murphy, førsteamanuensis i psykologi ved University of Surrey, i en fagartikkel om hvordan pulsklokker og aktivitetsmålere kan skape angst hos brukerne sine. Hun advarer mot at et uventet utslag på skjermen kan få folk til å tro at noe er galt, selv når kroppen forteller det motsatte.

Hjernen kolliderer med skjermen

Murphys forklaring bygger på et enkelt prinsipp fra kognitiv psykologi. Hjernen sammenligner hele tiden det den forventer med det den sanser, og et tall som ikke stemmer med den følte tilstanden, utløser en prediksjonsfeil.

Fordi et digitalt måletall virker konkret og objektivt, har mange en tendens til å stole mer på klokken enn på egen kropp. Det er der problemet oppstår. Folk som allerede er engstelige av natur, retter blikket særlig ofte innover, og da kan hyppige avlesninger forsterke uroen i stedet for å dempe den.

Høyde, bevegelse og svette forstyrrer målingen

Det som ofte glemmes, er at pulsen naturlig endres i miljøer smartklokken ikke er kalibrert for. Ved rask oppstigning til høyder over 2500 meter aktiveres det sympatiske nervesystemet, hvilepulsen stiger, og økt hjertefrekvens på rundt 25 slag i minuttet regnes som et tidlig varsel om akutt høydesyke, ikke om hjertesvikt.

Optiske pulssensorer, altså LED-baserte målere som sitter mot håndleddet, sliter dessuten når huden er svett, når håndleddet beveger seg mye, eller ved uregelmessig rytme. En metaanalyse av Apple Watch-nøyaktighet publisert i npj Digital Medicine i januar 2026 dekket 82 studier og over 430 000 målinger, og fant at samsvaret med referansemetoder er tydelig svakere under trening enn i hvile.

Forskningen spriker om psykisk skade

Murphy peker på studier som viser at hjertepasienter som bruker sporing, oftere kontrollerer symptomer og rapporterer høyere angstnivå. Men bildet er ikke entydig.

Pulsewatch-studien, publisert i Cardiovascular Digital Health Journal i 2023, testet smartklokker på 110 slagpasienter med mistanke om atrieflimmer. Etter 30 dager fant forskerne ingen statistisk signifikant økning i angst blant dem som gikk med klokke, sammenlignet med kontrollgruppen. Forfatterne konkluderte med at smartklokke-overvåking i deres oppsett ikke skadet psykisk velvære.

Slik vurderer du varselet fornuftig

Rådet fra Murphy er praktisk. Merker du at klokken gjør deg mer bekymret enn beroliget, kan et forsøk med å ta den av i en dag eller skjule pulsdataene være verdt å prøve.

Et forhøyet tall etter fjelltur, joggetur eller en varm dag er som regel forventet fysiologi, ikke en medisinsk alarm. Vedvarende høy hvilepuls uten forklaring, brystsmerter, uregelmessig rytme kombinert med svimmelhet eller besvimelse er derimot symptomer som bør bringes til fastlege eller legevakt, uavhengig av hva skjermen viser.

Kort sagt: klokken er et hint, ikke en diagnose. Den kliniske vurderingen tilhører fortsatt mennesket i den hvite frakken.