Den lille plastluken i støtfangeren: Nesten alle biler har den, men få vet hva som skjuler seg bak

Nesten alle personbiler solgt i Norge har en liten plastluke som mange knapt legger merke til. Bak den sitter et sveiset gjengefeste beregnet for slepekrok, og det er stedet et slepetau skal festes hvis bilen først må dras.

Systemet er standard, men lite kjent. Årsaken til at det finnes på nær sagt hver eneste bil, kommer fra EU-regelverket. Kommisjonsforordning (EU) nr. 1005/2010 fastslår at alle personbiler skal ha et slepefeste foran, og biler i kategori M1 skal i tillegg ha ett bak, med unntak for kjøretøy som ikke er egnet for tauing.

Slik er festet bygd opp

Under plastdekselet sitter det ingen løs krok, men en sveiset mutter som er festet direkte til støtfangerbjelken bak støtfangertrekket. Konstruksjonen beskrives av det amerikanske bilmediet Jalopnik, som forklarer at gjengefestet er tenkt som et solid ankerpunkt for slep og transport uten at støtfangeren tar skade.

EU-regelverket setter et konkret krav til styrke. Slepefestet foran skal tåle en statisk kraft som tilsvarer minst halvparten av bilens teknisk tillatte totalvekt, både i strekk og trykk, mens festet bak skal tåle tilsvarende kraft i strekk. Det gjør festet sterkt nok til vanlig taueoperasjon, men ikke til det harde rykket fra et kinetisk bergingstau.

Selve slepekroken følger med bilen fra fabrikk. Den ligger vanligvis i verktøysettet under bagasjeromsgulvet, som regel i nærheten av reservehjulet eller reparasjonssettet.

Åpne luken uten å ødelegge lakken

Plastdekselet er formet slik at det kan åpnes for hånd. På de fleste biler er det et lite hakk eller en markering man trykker inn med fingeren, og deretter vipper dekselet ut. På enkelte modeller sitter det i front, på andre bak, og noen biler har ett i hver ende.

Volvo Norge beskriver framgangsmåten slik at eieren skal trykke inn markeringen på dekselet, hvorpå det svinger rundt sin egen midtlinje og kan tas av. Kroken skrus deretter inn i gjengehullet for hånd og strammes til den sitter fast. Verktøy trengs normalt ikke.

Er man usikker på hvor luken sitter, står plasseringen alltid oppgitt i instruksjonsboken. På elbiler som Tesla Model 3 er festet integrert på samme måte, og prinsippet er identisk enten bilen kjører på strøm eller drivstoff.

Feilfeste kan bli en dyr affære

Det er nettopp fordi de færreste vet hvor slepekroken egentlig skal, at norske bergingsselskaper stadig ser skader etter improviserte forsøk. Viking Redning advarer mot å prøve seg fram med andre festepunkter og skriver at bileiere ikke bør lete etter kreative løsninger om bilen først skal taues.

Samme budskap kommer fra RedGo Norge, som peker på at improvisering med festepunkter kan skade bilen og utgjøre en reell sikkerhetsrisiko. Å hekte tauet rundt en tverrbjelke, et styrestag eller et hjuloppheng kan ende med bøyd chassis, ødelagt kjøler eller revet karosseri.

I praksis betyr det at et par minutter med instruksjonsboken kan spare mange tusen kroner i verkstedregning. Slepekroken er ikke bare et EU-krav på papiret, men et konkret verktøy som ligger klart i bilen, ferdig for den dagen den trengs.