Følg oss her

Teknologi

Historisk gjennombrudd: IBM beviser at kvantedatamaskinen slår klassiske maskiner

IBM sier at kvanteoverskuddet er nådd, målet feltet har jaktet på i tiår.

Publisert

d.

Historisk gjennombrudd: IBM beviser at kvantedatamaskinen slår klassiske maskiner

Torsdag den 30. juli 2026, kunngjorde IBM sammen med det israelske selskapet Qedma at en kvantedatamaskin for første gang har løst en fysikkoppgave som de kraftigste klassiske superdatamaskinene ikke klarer å knekke pålitelig.

Resultatet ble oppnådd på en IBM Quantum Heron-prosessor med opptil 74 qubits, og er beskrevet i en pressemelding fra IBM. Klassisk sammenligning ble kjørt på Fugaku, en av verdens raskeste superdatamaskiner ved japanske RIKEN.

Hva kvanteoverskudd faktisk betyr

Kvanteoverskudd, eller «quantum advantage», er begrepet forskerne bruker når en kvantedatamaskin løser et konkret problem raskere, mer nøyaktig eller billigere enn den beste klassiske metoden. Det har vært det uoppnådde referansepunktet i kvantefeltet i mer enn to tiår.

Det er ikke det samme som å bygge en universell kvantedatamaskin som slår vanlige PC-er på alle oppgaver. Overskuddet gjelder bestemte typer beregninger, i dette tilfellet dynamikken i et magnetisk materiale beskrevet av en såkalt todimensjonal Floquet-Ising-modell.

Les også: Sjokk-studie: Plug-in-hybridbiler forbruker opp til 300 prosent mer enn det produsentene lover

Poenget er at klassiske tilnærminger, ifølge IBM og Qedma, ikke lenger klarer å gi konsistente og pålitelige svar i det regimet kvantemaskinen nå opererer.

Tillit er den viktige nyheten

Det avgjørende ordet i annonseringen er «tillit». Kvantedatamaskiner er notorisk følsomme for støy, og et av de største problemene har vært å vite om resultatene faktisk stemmer når klassiske metoder ikke lenger kan brukes til å sjekke dem.

Qedmas programvare QESEM, som demper feil på fysiske qubits, blir tilskrevet gjennombruddet. «Ved å bruke Qedmas programvare til å gjøre dagens kvantedatamaskiner betydelig kraftigere og mer pålitelige, hjelper vi kvantebransjen nærmere reell kommersiell effekt», sier Asif Sinay, administrerende direktør i Qedma.

Jay Gambetta, direktør for IBM Research og IBM Fellow, formulerer det slik i samme pressemelding: «IBMs kvantedatamaskiner har nådd en modenhet der de for første gang kan produsere løsninger som både er til å stole på gjennom omfattende testing, og som overgår de beste klassiske simuleringsmetodene.»

Les også: Kinesisk sjokk-elbil: 845 km rekkevidde, LiDAR og Porsche-inspirert design fra under 180.000 kroner

Mitsuhisa Sato, divisjonsleder ved RIKEN Center for Computational Science, bekrefter fra klassisk side at kvantemaskinen slo Fugaku i denne konkrete oppgaven.

Hva det kan bety for kryptering og legemidler

Selv om det er langt fra 74 qubits til en kvantedatamaskin som kan knekke dagens internettkryptering, peker et bekreftet kvanteoverskudd i retning av at feltet ikke lenger er ren grunnforskning.

For legemiddelindustrien er nettopp den typen problem som ble løst, altså kvantesimulering av materialer og molekyler, den mest håndgripelige gevinsten på kort sikt. Klassiske datamaskiner har grunnleggende problemer med å simulere hvordan elektroner oppfører seg i store molekyler, og det er derfor legemiddelutvikling ofte krever år med laboratoriearbeid.

For kryptering går utviklingen den andre veien. IBM-sjef Arvind Krishna har tidligere i år uttalt at selskapet «er sterkt overbevist om at våre partnere vil oppnå de første eksemplene på kvanteoverskudd i år, ved å bruke IBM-maskinvare». Han peker samtidig på 2029 som målår for en fullt feiltolerant kvantedatamaskin, som er terskelen mange sikkerhetseksperter frykter fordi den kan gjøre store deler av dagens offentlig-nøkkel-kryptografi brytbar.

Les også: PlayStation Plus sletter ni spill 18. august: Spill dem ferdig nå eller mist dem for alltid

Ikke slutten på klassiske maskiner

Til tross for tittelen bør ingen kaste laptopen. Kvantemaskinene er svært spesialiserte og krever ekstreme kjøleforhold, gjerne under en hundredels grad over det absolutte nullpunkt.

Det som skjedde 30. juli er ikke at klassisk databehandling er utdatert, men at kvantedatamaskinen har krysset en linje: den løste en oppgave klassiske metoder ikke lenger kan verifisere, og den gjorde det på en måte som gjør at forskerne stoler på svaret. Det er den definisjonen av kvanteoverskudd feltet har jobbet mot i over tjue år.

Les også: Stor studie slår fast: Waymos robotbil krasjer to tredjedeler sjeldnere enn mennesker

Jeg heter Morten Lyhne og er tech-spesialist i redaksjonen. Jeg har et særlig ansvar for testing og vurdering av produkter fra noen av verdens største teknologiselskaper, og gjennomfører grundige tester av blant annet smarttelefoner, datamaskiner og annet forbrukerelektronikk. Jeg følger utviklingen i teknologi tett og skriver om alt fra nye produkter og innovasjoner til biler, elbiler og gadgets. Målet mitt er alltid å gi leserne grundige, faktabaserte og troverdige vurderinger som gjør det enklere å ta gode valg.

Annonse