Følg oss her

Teknologi

Millioner slår av WiFi-ruteren om natten - og gjør det helt galt

Vanen skal spare strøm og redusere stråling, men gevinsten er nesten null - og prisen kan bli tregere internett.

Publisert

d.

Millioner slår av WiFi-ruteren om natten - og gjør det helt galt

Å trekke støpselet ut av ruteren før leggetid er en fast rutine i mange husstander. Ideen er å kutte strømregningen og bli kvitt trådløs stråling mens man sover.

I praksis er begge argumentene tynne. En moderne bredbåndsruter bruker typisk mellom 6 og 20 watt, og selv med åtte timer nattavslag blir den årlige besparelsen svært liten.

Strømregningen krymper knapt

En ruter som drar rundt 10 watt døgnet rundt, ligger på cirka 88 kilowattimer i året. Slår du den av åtte timer hver natt, sparer du om lag 29 kilowattimer.

Med en gjennomsnittlig spotpris på 1,51 kroner per kilowattime de siste 30 dagene, ifølge Hvakosterstrommen.no, tilsvarer det rundt 44 kroner i året. Legger du på nettleie og avgifter, kommer summen sjelden over noen få hundrelapper.

Les også: Nytt batteri tåler 60.000 ladesykluser: Slik vil australske forskere utfordre litium-ion

Det er en beskjeden gevinst målt mot at ruteren i tillegg holder liv i smarthjem-utstyr, alarmer, videodørklokker og automatiske sikkerhetsoppdateringer gjennom natten.

Strålingsargumentet holder ikke

Det andre vanlige argumentet er stråling. Her er svaret fra Bundesamt für Strahlenschutz (BfS), det tyske strålevernet, tydelig: «Aus Sicht des Strahlenschutzes gehen von drahtlosen Anwendungen keine gesundheitsrelevanten Wirkungen aus», altså at trådløse anvendelser ikke gir helserelevante effekter fra et strålevern-perspektiv.

Ruterens sendeeffekt er dessuten strengt regulert med en øvre grense på 100 milliwatt EIRP i 2,4 GHz-båndet. Til sammenligning ligger SAR-verdiene fra en WiFi-ruter typisk på 0,1 til 0,4 W/kg, mens en vanlig mobiltelefon holdt tett inntil hodet ligger rundt 1 W/kg.

Med andre ord: sitter du i sofaen med telefonen mot øret, får du en langt høyere strålingsdose i løpet av minutter enn ruteren gir gjennom en hel natt.

Les også: Samsung skjuler de beste kamerafunksjonene i en hemmelig app: Slik finner du dem

Kan gjøre internett tregere

Den mer overraskende delen av regnestykket handler om selve internettforbindelsen. Har du en DSL-linje, overvåker teleoperatøren linjen din med et system som kalles Dynamic Line Management (DLM). Systemet leter etter feil og brudd på linjen og senker synkroniseringshastigheten dersom det ser mange avbrudd i strekk.

Problemet er at DLM ikke alltid skiller mellom en linjefeil og en bruker som drar støpselet. En diskusjon på det tyske teknologiforumet ComputerBase beskriver hvordan brukere som gjentatte ganger har mistet strømmen til ruteren, er blitt satt ned i hastighet av systemet. Én bruker forteller at han aldri var strupet før, men ble strupet etter flere strømbrudd i huset.

I verste fall våkner du altså til en tregere linje enn du la deg med - fordi operatøren tolker den daglige avstengningen som et tegn på et ustabilt kobbernett.

Slik gjør du det smartere

For de fleste er alternativet enkelt: la ruteren stå på, men bruk sparefunksjonene den allerede har. Mange moderne rutere kan planlegges til å slå av kun WiFi-radioen mellom for eksempel midnatt og seks om morgenen, mens selve internettforbindelsen holdes oppe.

Les også: Kinesiske biler har allerede solgt mer i EU i 2026 enn hele fjoråret: Rekorden er slått

Da forsvinner det du var mest bekymret for - de trådløse signalene i soverommet - uten at strømbudsjettet påvirkes nevneverdig, og uten at teleselskapet får grunn til å senke båndbredden.

Skal du først kutte strøm, er det mer å hente i lyskilder, standby-forbruket på TV og lydanlegg, og i sluk som varmekabler. En ruter som står på hele natten, er i praksis en av de billigste enhetene i hjemmet ditt å ha i drift.

Les også: Kjoper du brukt elbil: Denne modellen har 12 tilbakekallelser og risiko for batteribrann

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse