Følg oss her

Nyheter

Nytt batteri tåler 60.000 ladesykluser: Slik vil australske forskere utfordre litium-ion

Forskere ved Flinders University har bygd et vannbasert zink-jod-batteri som overlever 60.000 lade- og utladingssykluser.

Publisert

d.

Nytt batteri tåler 60.000 ladesykluser: Slik vil australske forskere utfordre litium-ion

Prototypen kan lades opp på tre minutter og tar ikke fyr slik litium-ion-celler kan, ifølge en pressemelding fra universitetet 21. august 2026.

Kombinasjonen av ekstrem levetid, hurtiglading og vannbasert kjemi peker ut zink-jod som en av de mest lovende kandidatene til å avløse dagens litium-batterier i store energilagre, ikke i telefonen din, men i strømnettet.

Sukker-molekyler stopper den kjemiske lekkasjen

Nøkkelen ligger i det forskerne kaller et mikroskopisk bur. Zink-jod-batterier har lenge vært plaget av «shuttle-effekten», der jod-forbindelser vandrer gjennom separatoren og gradvis tapper cellen for kapasitet.

Teamet ved Flinders har løst problemet med en polymer laget av syklodekstriner, ringformede sukkermolekyler utvunnet fra vanlig stivelse. Molekylene har et hulrom som fanger opp de vandrende jod-artene og slipper dem kontrollert ut igjen når det trengs, forklarer forskerne i en artikkel publisert i Angewandte Chemie International Edition.

Les også: Samsung skjuler de beste kamerafunksjonene i en hemmelig app: Slik finner du dem

«Dette systemet tilbyr en ny måte å begrense polyiodid-vandringen på, ved å bruke polymerer laget av rimelige, biologisk nedbrytbare materialer», sier førsteamanuensis Zhongfan Jia, som leder forskningsgruppen.

60.000 sykluser og tre minutters lading

I laboratoriet har prototypen kjørt over 60.000 ladesykluser ved en kapasitet på 150 mAh/g og full opplading på tre minutter, skriver Tech Xplore. Skrus ytelsen opp til 200 mAh/g, faller levetiden til 8.000 sykluser og ladetiden øker til sju minutter.

Til sammenligning holder et typisk litium-ion-batteri i en smarttelefon rundt 1.000 fullsykluser før kapasiteten faller merkbart. Til gjengjeld yter zink-jod-cellen bare 1,3-1,4 volt, mot litium-ion-cellens omtrent 3,7 volt, og lagrer mindre energi per gram.

Ikke ment for mobilen

Nettopp den lavere energitettheten er grunnen til at forskerne ikke sikter mot telefoner, laptoper eller elbiler i første omgang. Bruksområdet er storskala energilagring, batteribanker som utjevner strømproduksjon fra vind og sol.

Les også: Kinesiske biler har allerede solgt mer i EU i 2026 enn hele fjoråret: Rekorden er slått

«Oppladbare vannbaserte zink-jod-batterier er i ferd med å bli et reelt alternativ til litium-ion-batterier for storskala energilagring, og gruppen vår samarbeider nå med industrien om å etablere en prototypplattform», sier Jia i pressemeldingen.

Australia produserer selv mellom 20 og 28 prosent av verdens zink, og landet ser teknologien som en industriell mulighet. Til sammenligning står landet årlig for rundt 3.300 tonn litium-batteriavfall, et tall som ifølge Flinders kan bikke 136.000 tonn innen 2036.

Fortsatt et laboratorium-prosjekt

Selv om tallene ser oppsiktsvekkende ut, understreker både forskerne og de tekniske mediene som har omtalt studien at det handler om små celler bygd på benken, ikke ferdige batteripakker klare for markedet. Interesting Engineering peker på at Flinders-laben nå jobber sammen med industripartnere om å bygge en kommersiell prototypplattform, men uten at noen konkret tidsplan er lagt frem.

Historien om lovende batterikjemier som strander på veien fra laboratoriet til produksjonslinjen er lang. Det som skiller Flinders-arbeidet ut, er at råvarene, zink, jod, stivelse og vann, allerede finnes i store mengder og til lav pris. Selve syklodekstrin-polymeren produseres i dag industrielt til mat- og kosmetikkbruk.

Les også: Kjoper du brukt elbil: Denne modellen har 12 tilbakekallelser og risiko for batteribrann

Om noen år kan denne kombinasjonen dukke opp i containerformat ved siden av solcelleparker og vindmøller, men ladeslusen i telefonlomma må inntil videre klare seg med litium.

Les også: Volkswagen innrømmer endelig at knappløse berøringsskjermer var et feilskjær: Fysiske kontroller er på vei tilbake

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse