Stadig flere bilkjøpere sier nei takk til kameraer og sensorer som overvåker kjøringen: Her er grunnen

Trenden er beskrevet i en fersk reportasje fra Wall Street Journal, som portretterer sjåfører som går til betydelige lengder for å slippe unna det siste tiårets teknologiske kappløp bak rattet. Én av dem, dataforskeren Brett Doyle fra St. Louis, fører et regneark over funksjoner han vil unngå i neste bil.

«Vi vil ikke alle sammen bli videofilmet og lydopptatt kontinuerlig når vi sitter i en bil. Eller noe annet sted», sier Doyle til Wall Street Journal.

Motstanden retter seg særlig mot infrarøde kameraer som overvåker øynene for tegn på tretthet, systemer som analyserer kjørestilen, fingeravtrykkslås, elektroniske dørhåndtak og store berøringsskjermer som har erstattet knapper og brytere.

Ny EU-regel gjør overvåkingen obligatorisk

Timingen er neppe tilfeldig. Fra 7. juli 2026 må alle nye personbiler som selges i EU være utstyrt med et såkalt Advanced Driver Distraction Warning-system (ADDW), som overvåker sjåførens øyne og hodebevegelser for å oppdage uoppmerksomhet.

Les også: Ny studie: Bare 1 prosent av elbileiere vil tilbake til bensin - og årsaken har ingenting med miljø å gjøre

Kravet er en del av EUs General Safety Regulation, og gjelder i tillegg til det eldre tretthetsvarslingssystemet DDAW, som har vært obligatorisk i nye biler siden juli 2024. DDAW aktiveres automatisk i hastigheter over 70 km/t og varsler visuelt, akustisk eller haptisk når systemet mener sjåføren er trøtt.

Reglene gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. Formålet er å redde liv, men systemene innebærer i praksis en permanent kabin-overvåking som mange kjøpere ikke er komfortable med.

Bilprodusentene begynner å lytte

Kritikken har allerede fått konsekvenser. Volkswagen kunngjorde i fjor at konsernet gjør helomvending og setter fysiske knapper tilbake i bilene sine etter en periode der stadig mer var flyttet til berøringsskjermer.

«Vi kommer aldri, aldri til å gjøre denne feilen igjen. På rattet får vi fysiske knapper», sa designsjef Andreas Mindt til Carscoops i mars i fjor. Endringen starter med den kommende småbilen ID.2all og ruller videre ut i oppdaterte versjoner av ID.3, ID.4 og ID.7.

Les også: iOS 27 legger til funksjon som plutselig gjør stor iPhone-skjerm mye mer verdt

Argumentet er både ergonomisk og sikkerhetsmessig: å bla seg gjennom menyer på en skjerm tar øynene fra veien, og undersøkelser har lenge vist at enkle oppgaver som å skru opp varmen tar merkbart lengre tid uten fysiske knapper.

Kjøperne finner sin egen vei rundt

Der leverandøren ikke tilbyr en avdempet versjon, tilpasser kjøperne seg. Wall Street Journal-reportasjen beskriver folk som aktivt oppsøker modeller kjent for å beholde knapper og brytere, som Chevrolet Trax og Mazda 3. Andre kjøper eldre bruktbiler i stedet for å måtte forholde seg til den nyeste teknologien.

For norske bilkjøpere er signalet det samme som ellers i Europa: det totale antallet sensorer, kameraer og påminnelser vil øke, ikke synke, i årene som kommer. Men presset fra kjøpere som ikke vil ha en bil som følger med på om de gjesper, er nå så tydelig at selv de største merkene begynner å moderere seg.

Om denne motreaksjonen bare fører til flere knapper eller også til færre kameraer, vil vise seg. Foreløpig peker regelverket klart i motsatt retning av det Doyle og hans regneark ber om.

Les også: Uten sjåfør gjør passasjerene hva de vil: Autonome taxier avslører det verste i folk

Les også: Hacket via sitt eget telefonnummer: Retten tvang kredittselskapet til å betale tilbake alt hun tapte