Nederlandske økonomer vil heve bensinavgiften: Pengene skal gi lavinntektsgrupper elbil

Forslaget kommer torsdag i det anerkjente nederlandske økonomitidsskriftet ESB, og snur den vante debatten på hodet: I stedet for å holde pumpeprisen kunstig lav for alle, bør staten la avgiften stige og bruke provenyet målrettet der behovet er størst.

Bak innspillet står Peter Mulder, Rens van Tilburg og Reinier Sterkenburg, alle knyttet til forskningsinstituttet TNO. Deres regnestykke er at en bred bensinavgifts-rabatt er en dyr og lite treffsikker ordning som først og fremst kommer høyinntektsgruppene til gode.

En omfordeling fra pumpe til lading

Kjernen i forslaget er å omdirigere pengene som i dag går til billigere fossilt drivstoff. Nederland bruker om lag 1,7 milliarder euro (rundt 18,7 milliarder kroner) i året på den forlengede avgiftsrabatten på bensin og diesel.

For rundt 1,1 milliarder euro (om lag 12,1 milliarder kroner) av dette beløpet mener forskerne at staten kan tilby subsidiert elbil-leasing til omtrent 160.000 lavinntektshusstander som kjører mye. Målgruppen er husholdninger med inntekt opp til 130 prosent av sosialminimumet som har et årlig kjørebehov over 8.000 kilometer.

Les også: TikTok-trenden som fyller reparatørenes lommer: Slik ødelegger du iPhone innenfra

Subsidien de skisserer ligger på inntil 7.000 euro per bil, tilsvarende cirka 77.000 kroner. Til sammenligning ligger den månedlige leasingprisen i den franske sosiale leasing-ordningen på 100 til 140 euro, altså rundt 1.100 til 1.550 kroner.

Argumentet: fattige rammes hardest av pumpepriser

Poenget for forskerne er fordelingsvirkningen. Lavinntektshusholdninger som er avhengige av bil, kan bruke mellom 17,6 og 30 prosent av inntekten sin på drivstoff, mens rikere husstander bruker en langt mindre andel. Når avgiften settes ned for alle, går brorparten av lettelsen til dem som allerede har god råd.

En målrettet leasing-ordning gjør derimot lavinntektsgruppene mer motstandsdyktige mot nye prishopp på fossilt drivstoff, samtidig som utslippene faller. Elektrisitetsprisen er mindre koblet til det volatile oljemarkedet i takt med at fornybar produksjon vokser, påpekes det i analysen.

Frankrike gikk først

Modellen forskerne ser til, er den franske «leasing social», som ble lansert nasjonalt i 2024 som det første tilbudet av sitt slag i Europa. Ordningen dekket helelektriske biler under 47.000 euro og krevde blant annet at søkeren var avhengig av bil for å komme seg på jobb.

Les også: Ekstra tyverisikring gjør bilen lettere å stjele: 2,2 millioner biler har farlig Bluetooth-hull

Interessen ble så stor at kvoten ble sprengt på kort tid, og ordningen har blitt et referansepunkt for tilsvarende debatter ellers i Europa.

Nederlandsk regjering har allerede vurdert ideen

Debatten faller ikke i et vakuum. Regjeringen i Haag har tidligere signalisert at den utreder en sosial leasing-ordning for husstander med lave inntekter, som ett av flere svar på vedvarende høye energipriser. I tillegg er det satt av midler til at lavinntektsgrupper skal kunne bytte ut en gammel fossilbil mot en subsidiert bruktelbil fra fjerde kvartal 2026.

Forslaget fra TNO-forskerne går imidlertid lenger ved å ville finansiere det gjennom en aktiv økning av pumpeprisen, ikke bare gjennom eksisterende budsjettmidler. Det gjør ideen politisk sprengfarlig i et land der forbrukerne allerede kjenner drivstoffprisene på lommeboken.

Utvider man målgruppen til alle husstander under medianinntekt, øker antallet potensielle mottakere til rundt 852.000, noe som naturligvis ville løftet prislappen tilsvarende.

Les også: Musks Wikipedia-utfordrer virker død: Ikke én artikkel oppdatert siden april

Les også: Farlig bakdør oppdaget i over 20 populære rutere: Hackere kan overta hele hjemmenettverket ditt