Euro 7 regulerer for første gang bremsestøv og dekkslitasje, ikke bare eksos

Når Euro 7 trer i kraft for nye biltyper 29. november 2026, blir det første gang en europeisk bilstandard setter konkrete grenser for partikler fra bremser og slitasje fra dekk. Inntil nå har all regulering handlet om eksos.

Skiftet er stort, fordi eksosen lenge har vært den minste delen av problemet. Slitasje fra bremser, dekk og veidekke står i dag for mellom 5 og 30 prosent av partikkelutslippene fra veitrafikk, og i moderne bilparker med rensede motorer kan andelen være langt høyere.

Hva de nye grensene faktisk er

Forordningen ble publisert i EUs offisielle tidende 8. mai 2024 som forordning 2024/1257 og gjelder først nye biltyper fra 29. november 2026, deretter alle nye biler fra samme dato i 2027.

For vanlige personbiler og lette varebiler er grensen satt til 7 milligram per kilometer for biler med forbrenningsmotor, hybrider og hydrogenbiler, mens elbiler får en strengere grense på 3 milligram per kilometer. For tyngre varebiler er grensene henholdsvis 11 og 5 milligram. Fra 2035 skal alle nye biler ned på 3 milligram, opplyser bremseprodusenten HELLA.

At elbiler får strengere krav, henger sammen med at de bruker mye mindre av de mekaniske bremsene. Når motoren brukes til å bremse og lade batteriet samtidig, slites bremseklossene langsommere.

Dekk kommer i neste runde

Dekkslitasje er teknisk vanskeligere å måle og er derfor satt på en egen tidslinje. Etter Euro 7-forordningen skal personbildekk (klasse C1) ha typegodkjenningskrav fra 1. juli 2028, mens lette varebildekk følger fra 2030 og tunge kjøretøy fra 2032. FNs verdensforum for harmonisering av kjøretøyforskrifter, WP.29, skal definere de konkrete måleverdiene før reglene aktiveres.

Dekkstøv er en av de største kildene til mikroplast fra trafikk, og de fineste partiklene havner både i lungene våre og i havet.

Et synlig norsk problem

Norge er et av landene der konsekvensene allerede er dokumentert. Miljødirektoratet har gjennom overvåkingsprogrammet Mikronor funnet betydelige mengder dekkmikroplast både på bunnen av Oslofjorden og i jord nær trafikkerte veier.

«Det er urovekkende at vi finner svært mye mikroplast fra bildekk i miljøet», sier miljødirektør Ellen Hambro. Hun peker på at Oslofjorden allerede er hardt belastet fra andre menneskeskapte kilder.

Slitasjepartikler fra dekk er ifølge direktoratet blant de største nasjonale kildene til mikroplast i Norge, sammen med gummigranulat fra kunstgressbaner.

Treffer alle bileiere

For norske bileiere betyr Euro 7 at den nye standarden følger med uansett om man kjøper bensin-, hybrid- eller elbil. Norge har som EØS-land plikt til å innlemme forordningen, og siden de aller fleste nye biler i Norge er elektriske, vil de strengeste grensene gjelde for hovedtyngden av salget.

Kommuner som vurderer lavutslippssoner, kan etter hvert bruke Euro 7-klassen som kriterium for hvilke biler som får kjøre inn i sentrum. Dermed kobles bremse- og dekkutslipp for første gang direkte til hvordan norske byer styrer trafikken.

Spørsmålet som forskere allerede stiller, er om de første grensene er strenge nok. Ifølge Europaparlamentet skal hver bil dessuten utstyres med et miljøpass som dokumenterer utslipp og batterilevetid. Det gir myndighetene og forbrukerne data de aldri har hatt før, og dermed et nytt grunnlag for å skjerpe reglene senere.