Følg oss her

Teknologi

Passet i aluminiumsfolie: Lurt sikkerhetstips eller ren myte?

Ryktet sier at folien beskytter passets RFID-chip mot digitale lommetyver. Trikset virker teknisk, men problemet er et helt annet.

Publisert

d.

Passet i aluminiumsfolie: Lurt sikkerhetstips eller ren myte?

Foran ferien dukker det samme tipset opp igjen i reisegrupper og sikkerhets-artikler: pakk passet inn i aluminiumsfolie, så kan ingen skanne det digitalt mens du står i sikkerhetskøen. Frykten er at kriminelle med en skjult leser i sekken kan tappe passets chip på avstand.

Trikset er ikke tull. Folie kan faktisk dempe radiosignaler og fungere som et improvisert Faraday-bur. Men både tyske myndigheter og uavhengige tester peker på at trusselen selv er kraftig overdrevet, og at metoden skaper flere problemer enn den løser.

RFID-chipen rekker bare noen centimeter

Det norske biometriske passet inneholder en RFID-brikke som lagrer navn, fødselsdato, ansiktsfoto og andre data i maskinlesbar form. Brikken har en fysisk grense: den rekker bare mellom 15 og 25 centimeter, ifølge det tyske forbundskontoret for informasjonssikkerhet (BSI), som teltarif.de omtaler i en analyse fra august 2026.

For at en angriper skal få ut noe som helst, må leseren altså holdes helt inntil passet ditt. Diskré masseskanning i en folkemengde er ikke det scenariet fagfolk faktisk bekymrer seg for.

Les også: TikTok inngår forlik på 3,8 milliarder kroner: Slapp barn under 13 år inn i årevis

Enda viktigere: passet er kryptografisk låst. BSI beskriver mekanismen «Basic Access Control» (BAC), som gjør at chipen ikke kan avleses uten direkte fysisk tilgang til den maskinlesbare sonen i passet. Leseren må først optisk skanne tekstlinjene nederst på personsiden for å regne ut en engangs-nøkkel. Uten den samtalen slipper brikken ikke ut et byte.

I klartekst: passet i innerlommen kan ikke leses av noen som passerer forbi deg på flyplassen.

Aluminiumsfolie er ingen garanti

Selv om trusselen er lav, er selve folie-trikset heller ikke vanntett. Et test-oppsett fra University of Arkansas' RFID Research Center, referert i en gjennomgang fra SlashGear i oktober 2025, viste at RFID-lesere fortsatt oppdaget rundt 77 prosent av taggene selv når de lå i aluminiumsforede poser. Tykkelse, hvor tett folien er pakket og små åpninger i «buret» avgjør hvor mye som slipper gjennom.

Aluminium kan dempe signalet, men er ikke det samme som en dedikert skjermingslomme med spesifisert demping over hele det aktuelle frekvensbåndet.

Les også: Samsungs nye kamerafunksjon zoomer automatisk inn på den du vil følge i mengden

Folien skaper problemer den ikke løser

De praktiske ulempene er der uansett. Passet skal frem og pakkes ut ved hver eneste kontroll: innsjekk, sikkerhet, gate, grensepolitiet ved ankomst. Folien blir krøllete etter få gjennomganger, og den kan lage merker, riper og trykkskader på personsiden.

Blir passet skadet nok til å bli avvist ved grensekontroll, står du med et helt konkret problem, som fjerner enhver teoretisk gevinst fra å ha stengt ute et angrep som statistisk sett aldri kommer.

Ønsker du likevel ekstra ro i magen på reisen, finnes det fornuftige alternativer. En dedikert RFID-skjermingshylse i passformat gjør samme jobb som folien, men uten å slite på dokumentet, og den kan bli sittende når passet er i lommen. Enda viktigere er hvor du oppbevarer det: i en indre lomme med glidelås eller i hotellets safe når du ikke trenger det.

Den beste beskyttelsen mot passtyveri er fortsatt at passet ikke forsvinner ut av hendene dine. Krypteringen tar seg av resten.

Les også: Opel-sjefen bekrefter: Ny Corsa kommer ikke før 2028 - og da bare som elbil

Les også: Test av Garmins billigste sportsklokke: Fem ars gap og smart arv fra dyrere modeller

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse