Mer megapiksler betyr ikke bedre bilder: Hva kameraet i telefonen faktisk gjør

Tvert imot kan det ofte være motsatt. Når Samsung, Xiaomi og andre markedsfører kameraer med stadig høyere oppløsning, skjuler tallet en sannhet de ikke gjerne snakker høyt om: i selve fotograferingen slår telefonen som regel mange av de pikslene sammen igjen.

Sensoren Samsung ISOCELL HP2, som blant annet sitter i flaggskipene i Galaxy S-serien, har 200 millioner piksler på et brikkeområde på 1/1,3 tomme. Hver enkelt piksel måler bare 0,6 mikrometer. En piksel i en 12-megapikselssensor med tilsvarende sensorstørrelse er mange ganger større, og dermed langt bedre rustet til å samle inn lys.

Pikslene slås sammen i hemmelighet

Løsningen produsentene bruker heter pikselbinning. Samsungs Tetra²pixel-teknologi kan slå sammen opptil 16 nabopiksler til én. I praksis veksler sensoren mellom moduser etter behov: en 50-megapiksels modus med 1,2 mikrometers piksler, eller en 12,5-megapiksels modus med 2,4 mikrometers piksler når lyset er svakt.

Med andre ord: bildet du faktisk får ut av en 200-megapikselstelefon, er i de fleste tilfeller på 12,5 eller 50 megapiksler. De fulle 200 megapikslene brukes sjelden utenfor reklametekstene.

Optikk og lysinntak teller mer

Hvor mye lys som treffer sensoren, bestemmes ikke av antall piksler, men av sensorstørrelsen og objektivet. Jo større pikselareal, jo mindre støy i mørke omgivelser. Det er derfor en stor sensor med få, men store piksler ofte slår en liten sensor med veldig mange små.

Testlaboratoriet DxOMark, som vurderer kameraer på industriell skala, konkluderer at økt oppløsning alene ikke lenger er nok til å levere meningsfulle forbedringer av oppfattet bildekvalitet. Spesifikasjoner som megapiksler og sensorstørrelse er ikke uten betydning, men de gjenspeiler ikke nødvendigvis reell bildekvalitet.

Det er programvaren som tryller

Den siste, og kanskje viktigste, brikken er bildeprosesseringen. Google demonstrerte allerede i 2018 hvordan en relativt beskjeden sensor kan slå dyrere kameraer ved hjelp av såkalt beregningsbasert fotografi. Pixel-telefonens Night Sight-modus tar mellom seks og femten bilder etter hverandre og smelter dem sammen til ett.

"Å slå sammen flere bilder reduserer effekten av støy, slik at signal-til-støy-forholdet bedres i dårlig lys", skriver Googles forskningsteam. Det er denne typen algoritmer, ikke selve sensoren, som forklarer hvorfor en Pixel-telefon med 50 megapiksler ofte leverer bedre bilder enn konkurrenter med fire ganger så høy oppløsning på papiret.

Hva bør du se etter neste gang?

For deling på sosiale medier eller utskrift mindre enn A3-format gir 12 megapiksler mer enn nok detalj. Mer interessant er sensorstørrelsen, lysstyrken på objektivet (lavt blendetall, gjerne f/1,7 eller bedre) og hvordan produsenten bearbeider bildet etter at sensoren har fanget lyset.

Megapikslene som står på esken, er først og fremst et markedsføringsargument. Det er det du ikke ser i spesifikasjonsbladet, optikken, brikkearealet og programvaren, som avgjør om bildet blir skarpt eller uklart.