Kjøleskapets største strømfelle: Én grad for kaldt koster deg 6 prosent ekstra

De fleste norske kjøleskap står innstilt på 3 til 4 grader, selv om det verken er nødvendig for matvaresikkerheten eller bra for strømregningen. Ifølge den tyske forbrukerorganisasjonen Ökotest er syv grader i den midtre hyllen fullt ut tilstrekkelig for å bevare kjøttpålegg, meieriprodukter og rester. Hver grad kaldere øker strømforbruket med opptil seks prosent.

Regnestykket blir håndfast med norske strømpriser. Spotprisen i Norge har de siste årene svingt kraftig mellom prisområdene, men ligger ofte på mellom 50 øre og godt over én krone per kilowattime, viser markedsdataene som følger Nord Pools spothandel. Et vanlig kjøleskap som bruker mellom 150 og 300 kilowattimer i året, kan altså sløse bort både strøm og penger utelukkende fordi termostaten står én til to grader for lavt.

Slik sjekker du at temperaturen faktisk stemmer

Termostaten på et kjøleskap er sjelden nøyaktig. Numeriske skalaer fra 1 til 5 eller 1 til 7 sier lite om hvor kaldt det faktisk er inne i skapet, og temperaturen varierer mye mellom øverste og nederste hylle.

Den enkleste kontrollen er å legge et vanlig kjøkkentermometer i et glass vann på den midtre hyllen og la det stå over natten. Viser termometeret rundt syv grader neste morgen, er innstillingen riktig. Er den lavere, kan reguleringen trinnvis skrus opp. Ökotest anbefaler at reguleringen ofte kan stå på 1 eller 2 i stedet for de vanlige 3 eller 4, uten at maten tar skade.

Fryseren bør derimot ligge på minus 18 grader. Kaldere er unødvendig, påpeker det belgiske energisenteret Energuide, og hver grad under den anbefalte terskelen kan øke strømforbruket med opptil fem prosent.

Pakningen og bakveggen avgjør mye

En slitt eller sprukket dørpakning er en av de vanligste årsakene til at et kjøleskap trekker mer strøm enn nødvendig. Den klassiske papirtesten fungerer godt: klem et papirark fast i døra, og trekk i det. Glir arket ut uten motstand, er tetningen for slapp, og pakningen bør skiftes.

Bakveggen er nesten like viktig. Kompressoren avgir varme, og står kjøleskapet inntil veggen eller ved siden av komfyren, må den arbeide hardere. Energuide anbefaler minst 5 til 10 centimeter luft mellom kjøleskapet og veggen, og å holde apparatet unna ovn, oppvaskmaskin og direkte sollys. Å støvsuge kondensatorristen bak apparatet én gang i året kan i seg selv kutte forbruket med mellom fem og ti prosent.

Isdannelse i fryseren gir det største enkeltutslaget. Et islag på bare én centimeter øker forbruket med 10 til 15 prosent, og et helt tilfrossent fryserom kan bruke nesten halvparten mer strøm enn et rent. Avriming én til to ganger i året er ofte nok.

Når lønner det seg å bytte apparat?

Et moderne kjøleskap med god energiklasse ligger i dag på rundt 100 til 150 kilowattimer årlig, ifølge den tyske energirådgivningsorganisasjonen co2online. Et apparat fra tidlig 2000-tall kan derimot bruke over 300 kilowattimer i året. Forskjellen tilsvarer flere hundre kroner årlig med dagens norske strømpriser.

Kombinasjonen av riktig temperatur, ren bakvegg, tett dør og lite is kan samlet redusere kjøleskapets årlige strømforbruk med opptil en tredjedel. Og det uten å måtte kjøpe noe nytt.