Følg oss her

Teknologi

Advarsel etter ferien: Ikke hopp rett i dusjen - bakteriene kan bli livsfarlige

Har boligen din stått tom i flere uker, kan første dusj etter hjemkomst gi deg en alvorlig lungebetennelse.

Publisert

d.

Advarsel etter ferien: Ikke hopp rett i dusjen - bakteriene kan bli livsfarlige

Vannet som har stått stille i rørene mens du var på ferie, er en yngleplass for legionellabakterier. Åpner du bare dusjen og går rett inn i vanntåken, kan du puste inn bakteriene før du rekker å skru på skummet.

Rådet fra fagmiljøene er enkelt, men lite kjent: la vannet renne først, og gjør det på riktig måte.

Slik oppstår risikoen

Legionellabakterier finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen. Problemet oppstår når de får stå i ro i lunkent vann over tid.

Bakteriene trives i temperaturer mellom cirka 20 og 50 grader. Under 20 grader vokser de knapt, og over 60 grader dør de. Nettopp i det lunkne området lever mange rør og varmtvannsberedere når huset har stått ubrukt en stund.

Les også: Fem raske trykk kan tilkalle hjelp: Slik aktiverer du SOS-funksjonen på iPhone og Android

Smitten skjer gjennom pusten, ikke gjennom vannet du drikker. Legionellabakterier smitter ved innånding av små vanndråper (aerosoler) som er forurenset med bakterier, opplyser Folkehelseinstituttet. Dusjer er ifølge instituttet den vanligste smittekilden i norske hjem, fordi dusjhodet forstøver vannet til en fin tåke som lett trekkes ned i lungene.

Hvor alvorlig kan det bli

I milde tilfeller gir bakterien Pontiac-feber, et influensalignende sykdomsbilde som går over av seg selv i løpet av noen dager. Det farlige er den andre varianten, legionærsykdom, som er en alvorlig lungebetennelse.

Dødeligheten er ikke ubetydelig. Verdens helseorganisasjon anslår at dødeligheten typisk ligger på 5 til 10 prosent av rapporterte tilfeller, og at ubehandlede pasienter med svekket immunforsvar kan ha en dødelighet på mellom 40 og 80 prosent. Med rask antibiotikabehandling faller tallet betydelig.

Risikoen er skjevt fordelt. Ifølge WHO er tre av fire pasienter over 50 år, og røykere, personer med kronisk lunge- eller nyresykdom og immunsvekkede er særlig utsatt. Friske voksne blir sjelden alvorlig syke, men mengden bakterier man puster inn spiller inn.

Les også: Nettbutikken kan være opprettet for å stjele kortnummeret ditt: Fem tegn du sjekker på ett minutt

Slik gjør du det trygt

Rådet er enkelt og tar noen få minutter. Folkehelseinstituttet anbefaler å spyle tappepunktene jevnlig, særlig dusjer, og å unngå at vann blir stående stille i rørene.

Konkret betyr det å åpne både varmt og kaldt vann på kraner og dusj etter en lengre ferie, og la det renne noen minutter før du bruker det. Poenget er å bytte ut det stillestående vannet i rørene med friskt vann fra ledningsnettet.

Selve spylingen er det mest kritiske øyeblikket, for det er da aerosolene dannes. Folkehelseinstituttet råder til å redusere spredning av små vanndråper under spyling ved å holde dusjen under vann, for eksempel i en bøtte, eller å la vannet gå rett i sluket. Åpne vinduet, gå ut av badet mens vannet renner, og kom tilbake når rommet er luftet.

En annen felle er å slå av varmtvannsberederen mens man er borte for å spare strøm. Blir vannet i berederen lunkent, får bakteriene ideelle vekstvilkår. Termostaten bør stå slik at vannet på alle varmtvannspunkter når minst 60 grader, som er temperaturen der bakteriene dør.

Les også: Banken og Posten sender aldri SMS slik: Tre ting som avslører svindelmeldingen på ett sekund

Symptomene å være oppmerksom på

Inkubasjonstiden er typisk to til ni dager, ifølge Store norske leksikon. Symptomene ligner først en vanlig forkjølelse, med hodepine, muskelsmerter og slapphet, før feber og hoste kommer til. Diaré og forvirring kan også opptre.

Får du en kraftig lungebetennelse en drøy uke etter hjemkomst fra ferie, er det verdt å nevne for legen at boligen har stått tom. Legionellose behandles med spesifikke antibiotika, og rask diagnose har mye å si for utfallet.

Les også: Skjult i alle Android-telefoner siden 2018: Denne funksjonen stopper sporing og reklame uten noen app

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse