Følg oss her

Nyheter

Kinesiske forskere lager muskler som trener seg selv: Sprøyten virker døgnet rundt hos mus

Kinesiske forskere har fått musklene til å vokse hos mus - helt uten fysisk aktivitet.

Publisert

d.

Kinesiske forskere lager muskler som trener seg selv: Sprøyten virker døgnet rundt hos mus

Metoden er en injeksjon av dyrets egne muskelceller under huden, hvor cellene organiserer seg selv til levende muskelvev som trekker seg sammen på egen hånd, døgnet rundt. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Aging 26. august 2026.

Bak forsøket står et forskerteam ledet av Ng Shyh-Chang ved Chinese Academy of Sciences' Institute of Zoology, i samarbeid med det kinesiske senteret for ortopedi, idrettsmedisin og rehabilitering. Teknikken kalles «myografter» - små implantater av differensierte muskelceller som blir plassert rett under huden.

Slik fungerte forsøket

Forskerne tok muskelstamceller fra eldre mus, dyrket dem opp i laboratoriet og differensierte dem til modne muskelceller. Cellene ble deretter blandet med et geleaktig stillasmateriale kalt Matrigel og sprøytet inn under huden på ryggen av musene med en butt nål. Rundt seks millioner celler ble brukt per implantat.

Under huden bygde cellene sitt eget nettverk av blodårer og modnet til organisert muskelvev. Uten forbindelse til nervesystemet begynte muskelen å trekke seg sammen spontant - og fortsatte å gjøre det kontinuerlig.

Les også: Fjerde farge foreslås på trafikklyset: Slik skal den hvite signaleringen fungere

Hos musene som fikk implantatene økte den totale muskelmassen. Dyrene fikk sterkere grep, bedre løpsutholdenhet og høyere benmineraltetthet. Fettmassen gikk ned, inflammasjonsmarkører falt, og leverfunksjon og hukommelse ble bedre. Nivåene av BDNF, et protein knyttet til hjernehelse, steg. Grafter overlevde i minst 81 dager, og forskerne rapporterte ingen tegn til svulster eller kreft.

Utviklet for syke, ikke for treningssentre

Forskerne understreker at målet ikke er å erstatte trening for friske mennesker, men å hjelpe pasienter som ikke kan bevege seg selv. Aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og osteoporose, alvorlige skader og lammelser står øverst på listen.

«I en forstand destillerer vi den beste delen av trening ut ... og unngår alle de negative effektene av trening, enten det er belastningen på hjertet eller belastningen på leddene», sier Ng Shyh-Chang. Han beskriver metoden som en «musklappmodell» som trener på egen hånd 24 timer i døgnet.

Ideen er at én injeksjon skal kunne gi en immobil pasient noe av den samme systemiske effekten som regelmessig trening gir en frisk person.

Les også: Figure 02 fikk 11 måneder hos BMW: Logistikksjefen medgir at robotene taper mot menneskene

Langt fram til menneskelig bruk

Sprøyten er foreløpig kun testet på mus. Ingen kliniske forsøk på mennesker er gjennomført, og forskerne selv peker på flere hindre før teknikken kan brukes i behandling.

Matrigelen som holder cellene på plass, må erstattes med et klinisk trygt alternativ før teknikken kan brukes på mennesker. I tillegg må teamet vise at metoden er trygg over lengre tid, at cellene ikke sprer seg til andre organer, og at immunsystemet ikke reagerer på implantatet.

Doping-spørsmålet ligger allerede der

Selv om forskerne selv ikke sikter mot idretten, reiser teknologien åpenbare spørsmål for antidopingarbeid. En injeksjon som gir varig muskeløkning uten trening ville i praksis være svært vanskelig å avdekke med dagens biologiske pass-metodikk, som ser etter unormale svingninger i blodverdier over tid.

Foreløpig er dette et teoretisk problem: veien fra muselaboratorium til noe en toppidrettsutøver kan misbruke, er lang, og kliniske forsøk på mennesker er ikke startet ennå.

Les også: Sony og Warner saksøker Anthropic: Krever 1,4 millioner kroner per sang

Les også: Windows 11-oppdatering lovet store forbedringer og ga brukerne pekere fra 1998 og sort skjerm

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse