Parkeringsbot i utlandet: Disse landene sender kravet hjem til Norge - og disse gjør det ikke

Sommertrafikken sørover er godt i gang, og med den følger tusenvis av parkeringsbøter til norske bilister rundt om i Europa. Mens noen land sender kravet rett hjem til den norske folkeregistrerte adressen, har andre nesten ingen praktisk mulighet til å drive inn pengene.

Skillet går grovt sett mellom de nordiske landene, EU-land som er tilknyttet et privat inndrivingsselskap, og et par sydeuropeiske land der bøtene i praksis blir liggende ubetalt.

Norden inndriver via Statens innkrevingssentral

Innenfor de nordiske landene finnes det gjensidige avtaler som gjør det mulig med tvangsinnkreving på tvers av landegrensene. Får du en parkeringsbot i Sverige, Danmark, Finland eller på Island, kan påtalemyndigheten i landet sende kravet videre til Statens innkrevingssentral, som deretter starter inndriving etter norske regler.

Ordningen omfatter både forenklede forelegg og enkelte typer parkeringsbøter, og har eksistert i mange år. Det betyr at en ubetalt bot fra Malmö eller København ikke forsvinner når du krysser grensen ved Svinesund.

EPC dekker 15 europeiske land

For land utenfor Norden er det ofte det private selskapet Euro Parking Collection (EPC) som håndterer inndriving. Ifølge selskapet selv jobber de på vegne av mer enn 450 utstedende organisasjoner i 15 europeiske land og spesialiserer seg på ubetalte trafikkgebyrer for utenlandsregistrerte kjøretøy.

I praksis betyr det at parkeringsselskaper og kommuner i land som Frankrike, Nederland, Spania, Belgia og Østerrike kan sende krav videre til EPC, som deretter kontakter bilistens folkeregistrerte adresse i Norge med krav om betaling.

Blir kravet ikke betalt, kan saken sendes til inkasso i Norge etter norske regler.

Tyskland, Romania og Storbritannia utenfor systemet

Enkelte land er derimot ikke tilknyttet EPC-ordningen. Blant dem er Tyskland, Romania og Storbritannia. Det gir samme problem begge veier: Oslo kommune sliter selv med å drive inn parkeringsbøter fra bilister registrert i disse landene.

Utenlandske bilister skyldte 7,7 millioner kroner i ubetalte parkeringsbøter til Oslo kommune ved utgangen av 2024, av totalt 8,4 millioner kroner i utstedte bøter til utenlandsregistrerte biler samme år.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V), sier problemet henger sammen med manglende tilgang til utenlandske bilregistre.

"Vi får rett og slett ikke sendt en regning til en del av disse som feilparkerer," sier hun til Nettavisen.

For norske bilister betyr det samme fenomen at en tysk eller britisk parkeringsbot i praksis sjelden når frem etter hjemreisen, med mindre den er utstedt av politiet eller andre offentlige myndigheter som kan bruke andre rettslige kanaler.

Italia og Hellas: svake systemer, men ikke risikofritt

I Italia ligger de fleste parkeringsbøter mellom 42 og 173 euro, og landet har en foreldelsesfrist på fem år for inndriving. Det betyr at ubetalte krav i teorien kan følge deg lenge, men i praksis er inndriving mot utenlandske bilister krevende når leiebilen er levert tilbake.

Hellas har et nytt digitalt bøtesystem som registrerer overtredelser nær sanntid, men landet har fortsatt begrenset kapasitet til å håndheve krav mot utenlandsregistrerte biler etter at bilen har forlatt landet.

Kjører du derimot leiebil, er situasjonen en annen. Utleieselskapene kobler boten direkte til kredittkortet ditt og legger på et administrasjonsgebyr på typisk 20 til 50 euro per sak.

CBE-direktivet endrer bildet fra 2027

Det som kan snu bildet er en oppdatering av det såkalte CBE-direktivet, EUs regelverk om utveksling av opplysninger om trafikkovertredelser over landegrensene. Endringsdirektivet trådte i kraft 19. januar 2025 med gjennomføringsfrist for EU-landene 20. juli 2027.

Det utvidede regelverket omfatter blant annet farlig parkering, farlig forbikjøring og manglende sikker avstand, i tillegg til de opprinnelige åtte lovbruddene som gjaldt fra 2015, som fartsovertredelser, kjøring på rødt lys og promillekjøring.

Norge gjennomførte det opprinnelige direktivet gjennom forskrift kunngjort i august 2025, og Statens vegvesen er utnevnt som nasjonalt kontaktpunkt. Fra 2027 vil ordningen i praksis dekke hele EU- og EØS-området, noe statssekretær Tom Kalsås beskrev som et stort skritt i riktig retning da Nettavisen omtalte den norske inndrivingssvikten tidligere i år.

Bilister som får en bot i utlandet i sommer, bør altså regne med at flere land vil kunne kreve inn pengene også etter hjemreisen, og at antallet vil øke ytterligere når EU-landene har gjennomført det nye regelverket.