Følg oss her

Elbiler

Nytt europeisk forslag vil sette 100 km/t-grense for alle bensinkjøretøy - inkludert lastebiler

En østerriksk aktivist ber EU innføre 100 km/t som felles topphastighet for alle bensindrevne kjøretøy.

Publisert

d.

Nytt europeisk forslag vil sette 100 km/t-grense for alle bensinkjøretøy - inkludert lastebiler

Forslaget kommer fra den østerrikske politiske analytikeren og NATO-aktivisten Gunther Fehlinger-Jahn, som i mars publiserte utspillet på sin egen Substack-blogg. Det har den siste tiden fått fornyet oppmerksomhet i europeiske bilmedier.

Kjernen er enkel: én felles maksfart på 100 km/t for alle bensindrevne biler og lastebiler i hele Europa - på motorveier og hovedveier. Elbiler skal etter forslaget være unntatt fra den nye grensen.

Argumenterer med drivstoff og oljeavhengighet

Fehlinger-Jahn hevder at en europeisk fartsgrense på 100 km/t vil kutte drivstofforbruket kraftig. «A 100 km/h limit would reduce petrol consumption by 20-30% on highways, saving billions of euros», skriver han i innlegget. Oversatt: en 100 km/t-grense vil redusere bensinforbruket med 20 til 30 prosent på motorveier, og spare milliarder av euro.

Argumentet knyttes eksplisitt til Europas oljeimport. Mindre bensin på veiene betyr mindre penger til land Fehlinger-Jahn beskriver som ustabile regimer eller motstandere av europeiske verdier. I tillegg trekker han fram trafikksikkerhet: fart er ifølge ham den enkeltfaktoren som betyr mest for dødsulykker i trafikken.

Les også: BankID-en din kan være misbrukt uten at du vet det: Slik sjekker du sporene i appen

Elbiler er tatt ut av forslaget for å skyve europeiske bilister mot elektrifisering samtidig som bensinbiler blir mindre attraktive å bruke i høy fart. Forslaget er en personlig kampanje og har ingen forankring i EU-institusjonene.

Ligner en gammel EU-anbefaling fra energikrisen

Ideen er ikke ny. Etter Russlands invasjon av Ukraina la EU-kommisjonen og Det internasjonale energibyrået (IEA) i april 2022 fram en liste over enkle grep husholdninger kunne ta for å redusere avhengigheten av russisk fossil energi. Ett av dem var nettopp lavere motorveifart: 100 km/t for biler og varebiler, og 80 km/t for lastebiler.

Det europeiske trafikksikkerhetsrådet (ETSC) oppsummerte den gang det samlede potensialet slik: hvis alle EU-borgere fulgte anbefalingene hjemme og på jobb, ville det spare 220 millioner fat olje i året og rundt 17 milliarder kubikkmeter naturgass. Anbefalingen var frivillig, og de færreste medlemsland fulgte den.

EU har ingen felles fartsgrense i dag

En europeisk maksfart støter mot en grunnleggende hindring: fartsgrenser er nasjonalt ansvar. EU-kommisjonens egen oversikt slår fast at det generelle rammeverket for fartsgrenser tilhører nasjonale myndigheter, og at de fleste EU-land i dag opererer med 120 eller 130 km/t på motorvei. Tyskland har fortsatt ingen generell fartsgrense på Autobahn og anbefaler kun 130 km/t.

Les også: «99 prosent av trafikken min er bots»: Nettstedeier viser hva AI-crawlerne koster det åpne nettet

Norge er ikke EU-medlem, og fartsgrenser er uansett noe det enkelte land bestemmer selv - også innenfor EU. På norsk motorvei med høyest standard - separerte kjøreretninger, lys og brede sikkerhetssoner - er dagens grense 110 km/t, ifølge Trygg Trafikk. Andre motorveier har 100 eller 90 km/t, og allerede i dag gjelder en egen makstopp på 80 km/t for kjøretøy over 3.500 kilo og biler med tilhenger med brems. Et europeisk 100-tak ville derfor bare påvirke norske bilister hvis Norge frivillig valgte å følge etter.

Forslaget fra Fehlinger-Jahn er langt fra vedtatt politikk, og har ingen støtte i EU-kommisjonen slik den ser ut nå. Men diskusjonen om lavere motorveifart som klima- og sikkerhetsgrep er langt fra død i Brussel - og et politisk framstøt fra en ny retning kan blåse liv i den igjen.

Les også: Steam-festival åpner dørene i dag: Alt du trenger å vite om Pins og Pegs Fest 2026

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse