Forskning: Gråting og sinne bak rattet øker ulykkesrisikoen nesten ti ganger

Sjåfører som kjører mens de er tydelig sinte, triste eller gråter, har nesten ti ganger så høy risiko for å havne i en kollisjon som når de kjører rolig. Det viser en av de mest omfattende naturalistiske kjørestudiene som er gjennomført i nyere tid.

Forskningen ble utført ved Virginia Tech Transportation Institute og publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences i 2016. Forskerne fulgte over 3 500 sjåfører i alderen 16 til 98 år gjennom mer enn 56 millioner kilometer med kjøring, og analyserte 905 reelle ulykker med personskade eller materielle skader.

Konklusjonen var kontant. Å kjøre i en synlig forhøyet emosjonell tilstand ga en risiko som lå 9,8 ganger over vanlig kjøring. Til sammenligning dobler distraksjon som mobilbruk risikoen, mens grov fartsovertredelse gir rundt tretten ganger så høy fare.

Over halvparten har grått bak rattet

Problemet er mer utbredt enn folk flest tror. I en undersøkelse General Motors gjennomførte blant 2 972 amerikanske bilister i 2022, svarte over halvparten at de husket å ha grått mens de kjørte bil. En tredjedel oppga at de hadde stanset ved veikanten fordi de følte seg for emosjonelle til å kunne fortsette trygt.

Blant sjåfører mellom 16 og 34 år erkjente 58 prosent at humøret påvirker kjøringen deres. Fire av ti svarte at de kjenner seg mer engstelige bak rattet enn de gjorde før koronapandemien.

Tricia Morrow, sikkerhetsingeniør i General Motors, oppsummerte funnene slik: "Du har nesten ti ganger så høy risiko for å havne i en kollisjon dersom du kjører i en sterkt forhøyet emosjonell tilstand." Hun sammenlignet risikoen med teksting bak rattet, som ifølge samme undersøkelse gir seks ganger så høy fare for kollisjon.

Menneskelige feil ligger bak nesten alle ulykker

Funnene fra Virginia Tech føyer seg inn i et større bilde. Sjåførrelaterte forhold, som tretthet, feilhandlinger, svekket dømmekraft eller distraksjon, var til stede i omtrent 90 prosent av kollisjonene forskerne analyserte.

Sterke følelser virker på flere måter samtidig. Reaksjonstiden blir lengre, blikket trekkes innover, og terskelen for risiko går ned. Det gjør at både sinne, sorg og angst kan gi effekter som minner om klassiske trafikkfarer som rus og søvnmangel.

Slik håndterer du emosjonell kjøring

Rådet fra fagmiljøene er enkelt: ikke sett deg bak rattet dersom du er ute av balanse. Trygg Trafikk understreker at man ikke skal stresse mens man kjører og anbefaler å skjerme seg mot distraksjoner ved å sette både seg selv og telefonen i bilmodus.

Merker du at følelsene tar overhånd underveis, er det viktigste å finne et trygt sted å stoppe. Kjør til nærmeste rasteplass eller bensinstasjon, ta noen dype pust, og vent til pulsen har roet seg før du kjører videre. I sommermånedene, når mange nordmenn kjører lange strekninger til hytte eller ferie, kan hyppige pauser være avgjørende.

Er kjøreturen del av en tyngre livsbelastning, kan det være tryggere å la noen andre kjøre, ta toget eller utsette avreisen. Forskningen behandler en sterkt emosjonell tilstand på linje med rus eller alvorlig tretthet, som en klar grunn til å bli stående.