Følg oss her

Elbiler

Dekkverkstedet vil fylle dekkene med nitrogen: Men vanlig luft er allerede 78 prosent nitrogen

Verkstedene selger nitrogen som noe eksotisk. Forskning viser at gevinsten er marginal.

Publisert

d.

Dekkverkstedet vil fylle dekkene med nitrogen: Men vanlig luft er allerede 78 prosent nitrogen

Går du inn på et dekkverksted i Norge, er sjansen god for at du får tilbudet: skal vi fylle dekkene med nitrogen i stedet for vanlig luft? Argumentene er de samme fra verksted til verksted, og de høres tekniske og overbevisende ut. Problemet er at effekten uteblir for helt vanlige bilister, og at hovedingrediensen i tilbudet allerede finnes gratis i den luften pumpen ellers ville brukt.

Vanlig atmosfærisk luft består av rundt 78 prosent nitrogen, ifølge et faktum Nokian Dekk-representanten Jan-Erik Sofiedal selv trakk frem overfor VG da han skulle forklare at gassen ikke er farlig. Når verkstedet tilbyr «rent» nitrogen, snakker vi altså om å bytte 78 prosent nitrogen ut med 95-97 prosent nitrogen. Marginen er akkurat så tynn som den høres.

Slik lyder salgstalen

Norske dekkforhandlere er tydelige på hva de mener nitrogen skal gi kundene. Kjeden Dekk og Felg lister opp «mer konstant trykk i dekkene», «trykket reduseres langsommere», «bedre veigrep», «økt levetid for dekkene» og «bedre drivstoffutnyttelse» som fordeler ved nitrogenfylling. Begrunnelsen er at nitrogenmolekylene er større enn oksygenmolekylene og lekker langsommere gjennom gummien, og at gassen ekspanderer mindre ved oppvarming.

Det er ikke direkte feil. Det er bare veldig, veldig lite.

Les også: Fiat vil bygge legenden på nytt: Panda 4x4-konseptet er hybrid, ikke elbil

Forskningen: én psi over ett år

Den grundigste sivile testen kommer fra det amerikanske forbrukerbladet Consumer Reports, som fylte 31 helårsdekk med enten luft eller 95 prosent nitrogen ved 30 psi og lot dem stå i tolv måneder. Etter ett år hadde de luftfylte dekkene mistet i snitt 3,5 psi, mens nitrogendekkene hadde mistet 2,2 psi. Differansen: 1,3 psi over et helt år.

«Most of the selling points for nitrogen really relate to maintaining proper tire pressure», sa Consumer Reports' dekkprogramsjef Ryan Pszczolkowski om resultatet, ifølge magasinets egen gjennomgang. Bladets konklusjon var at kundene kan bruke nitrogen dersom de vil, men at gassen ikke erstatter det å sjekke lufttrykket månedlig.

Også amerikanske myndigheter har testet påstanden. NHTSA, USAs vegtrafikksikkerhetsmyndighet, kjørte en 90 dagers statisk laboratorietest der nitrogendekk tapte trykk med omtrent to tredeler av hastigheten til luftdekk. Samme rapport konkluderte imidlertid med at det å erstatte luft med nitrogen «had little or no direct effect on tire rolling resistance performance», altså ingen målbar effekt på rullemotstanden som avgjør drivstofforbruket.

Trykk-kontrollen er poenget

Det er dette både Consumer Reports og NHTSA ender på: den langsommere trykklekkasjen er reell, men så liten at den ikke redder deg fra å måtte gjøre det du uansett skulle gjøre, sjekke lufttrykket jevnlig. En dekk-kontroll hjemme med et enkelt manometer koster ingenting og fanger opp langt større trykkfall enn det nitrogen kan spare deg for.

Les også: Flytriks som sprer seg viralt lover 1.500 kroner i sparing: Her er haken ingen nevner

I tillegg forsvinner mye av effekten så snart du etterfyller. Toppes nitrogendekket opp med vanlig luft på en bensinstasjon fordi verkstedets nitrogenpumpe står 30 kilometer unna, faller renhetsgraden raskt, og med den den lille fordelen du betalte for.

For motorsport, tunge lastebiler og fly der presisjonstrykk over lange perioder er sikkerhetskritisk, gir nitrogen mening. For en Golf eller en Model Y som brukes til jobb og hyttetur, sitter pengene bedre i et manometer og en påminnelse i kalenderen én gang i måneden.

Les også: AI forutser hoftebrudd år før de skjer: Fanger syv ganger flere risikopasienter enn dagens screening

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse