OpenAI avslører Astra: Ny AI-modell knekte 10 matematiske gåter ingen hadde løst på 80 år

I helgen offentliggjorde OpenAI at en intern versjon av selskapets neste store modellfamilie, kalt Astra, har produsert nye resultater på ti åpne problemer i matematikk og teoretisk informatikk. Flere av dem har stått uløst i flere tiår, og det eldste tar oss helt tilbake til 1946.

Astra er beskrevet som en modell bygget for å kjøre lange oppgaver ved å koordinere flere agenter over utstrakte perioder. Modellen er foreløpig ikke lansert offentlig, og OpenAI har ikke opplyst når den kommer.

Problemene som ingen kom videre med

Resultatene spenner over gruppeteori, høydimensjonal geometri, kodingsteori, kvantekompleksitet, gitterkryptografi og ekstremal kombinatorikk. Til sammen har feltene sett svært lite fremgang på disse konkrete spørsmålene i mange år.

Blant de mest omtalte gjennombruddene er konstruksjonen av en såkalt ikke-sofisk gruppe, et spørsmål matematikeren Mikhail Gromov reiste i 1999 og som har stått åpent i 27 år. Astra skal også ha motbevist Connes' rigiditetsformodning fra 1980 og løst tre problemer fra Paul Erdős' berømte katalog over åpne spørsmål, blant dem Erdős-problem 183 om nedre grenser for Ramsey-tall.

Les også: Samsung slutter å oppdatere sporingsfunksjonen på eldre Galaxy-modeller: Sjekk om din er rammet

En annen enkeltsak: en Erdős-formodning fra 1946 om enhetsavstander som hadde stått uløst i 80 år før den ble angrepet.

Verifisert i Lean, kostet rundt 20.000 kroner

Selve utregningene er ikke bare påstander. OpenAI publiserte et 249 siders utkast og maskinsjekkbare Lean 4-sertifikater på GitHub, der ingen bevissteg er merket som ubevist. Lean er et såkalt bevisassistentspråk som lar en datamaskin gå gjennom hvert logisk trinn og verifisere at det holder.

Kostnaden er kanskje det mest oppsiktsvekkende. Ifølge OpenAI beløp regningen for den samlede tokenbruken seg til rundt 2.000 amerikanske dollar, cirka 21.000 norske kroner, målt mot API-prisen for GPT-5.6. Til sammenligning bruker forskere ofte flere år og betydelige forskningsmidler på ett enkelt problem av samme kaliber.

Anerkjennelse og forbehold

Reaksjonene fra fagmiljøet har vært preget av forsiktig entusiasme. Thomas Bloom, matematikeren ved University of Manchester som forvalter Erdős-katalogen på erdosproblems.com, kalte resultatene "big news" og rangerte dem foran tidligere AI-fremskritt på området.

Les også: Ny taktikk mot piratstreaming: HBO fikk indisk domstol til å ramme 120 piratdomener på ett døgn

Noam Brown, forskningsleder i OpenAI, omtalte funnene som «et stort steg for vitenskapelig resonnering». Han la samtidig til at ingen av de såkalte Millennium-problemene, de syv mest berømte åpne spørsmålene i matematikk med en dusør på én million dollar hver, er blant dem Astra har løst.

Ingen av bevisene har vært gjennom fagfellevurdering ennå. Det er også verdt å merke seg at kunngjøringen kommer knapt et år etter en pinlig episode høsten 2025, da OpenAI-toppen Kevin Weil måtte trekke tilbake påstander om at GPT-5 hadde løst ti Erdős-problemer, som viste seg allerede å være publisert av andre. Denne gangen har selskapet valgt en langt strengere linje ved å legge frem både utkast og maskinverifiserbare bevis samtidig med annonseringen.

Når Astra faktisk blir tilgjengelig, og under hvilket navn den lanseres kommersielt, er fortsatt uklart.

Les også: Toyota solgte 1,2 millioner flere biler enn hele VW-gruppen: Slik ser halvårstallene ut

Les også: Eksperten som hacket EUs aldersapp: «Anonym aldersverifisering fungerer ikke», neste steg er full ID