BYD-fabrikken i EU: Slik er forholdene der elbilene norske kunder kjøper produseres

Det er konklusjonen i en rapport fra organisasjonen China Labor Watch, som har hatt tre besøksrunder på anleggsområdet i Szeged og totalt intervjuet over 60 kinesiske migrantarbeidere. Rapporten ble offentliggjort i april 2026 og har siden ført til at både EU-parlamentet og ungarske myndigheter har åpnet undersøkelser.

BYD investerer 4,5 milliarder dollar i Szeged, og fabrikken skal etter planen produsere opptil 200 000 elbiler i året. Rundt 4 000 personer jobber på anlegget, mange av dem bor i sovesaler med om lag 450 beboere i hvert bygg.

Sju dager i uken og skjulte overtidstimer

De opprinnelige funnene beskriver et arbeidsregime langt utenfor ungarsk lov. Arbeiderne oppga at de jobbet sju dager i uken, ni til ti timer om dagen, og opp mot 12-14 timer per skift om sommeren. Enkelte hadde 30-31 sammenhengende arbeidsdager uten fri. Rekrutteringsgebyrer på mellom 8 000 og 20 000 yuan (cirka 12 000-29 000 kroner) ble betalt av arbeiderne selv, og 20-30 prosent av lønnen ble holdt tilbake til de returnerte til Kina, ifølge China Labor Watch.

Ved inspeksjoner skal arbeiderne ha fått beskjed om å oppgi at de jobbet fem dager i uken og åtte timer om dagen. Mange var i Ungarn på forretningsvisum, ikke arbeidstillatelse, noe som begrenset både medisinsk tilgang og rettslig beskyttelse.

Les også: Har barnet ditt en smarttelefon uten foreldrekontroll: Disse fem innstillingene tar minutter og blokkerer uønsket innhold automatisk

I februar 2026 døde en kinesisk arbeider under en kranoperasjon på anlegget. Ifølge tallene som Automotive World gjengir fra rapporten, har den ungarske ambulansetjenesten rykket ut til Szeged-anlegget tolv ganger siden 1. februar 2026.

Tre selskaper i søkelyset, EU-parlamentet inn i saken

Rapporten peker på tre aktører: BYD selv, entreprenøren AIM Construction Hungary og morselskapet Jinjiang Construction Group. Sistnevnte er den samme kinesiske entreprenøren som brasilianske myndigheter i 2024 knyttet til «slavelignende forhold» på BYD-fabrikken i Camaçari, og som førte til at Brasil senere satte BYD på sin offisielle liste over forsyningskjeder med tvangsarbeid.

I april 2026 tok tre EU-parlamentsmedlemmer saken opp med Europakommisjonen. BYD har ikke besvart gjentatte henvendelser fra journalister som har dekket saken.

Overvåking via WeChat og bot fra myndighetene

Etter det første oppstyret sier arbeiderne selv at noen ting er endret. Arbeidsuken er kortet ned fra sju til seks dager, og arbeidere på feil visumtype har fått komme hjem. Men Li Qiang, direktør i China Labor Watch, uttalte i juni 2026 at ledere sjekker WeChat-meldingene og sosiale medier til de kinesiske arbeiderne for å sikre at de ikke snakker om forholdene med utenforstående.

Les også: Pixel 6 mister sikkerhetsstøtten 1. oktober: Sjekk om din Android står for tur

Ungarske myndigheter har på sin side ilagt BYD en miljøbot på 10 millioner forinter, rundt 300 000 kroner, for å ha flyttet mistenkt forurenset jord uten testing. Tisza-regjeringen under Péter Magyar, som tiltrådte i mai 2026 etter valgseieren over Fidesz, har samtidig varslet et eget tilsynsorgan for elbil- og batterifabrikker og hevet takene for miljøbøter kraftig.

En rask BYD-vinner i det norske markedet

BYD er blant merkene som har vokst mest i det norske elbilmarkedet. Merket er Norges syvende største bilmerke i 2026, og salget vokste 46 prosent fra rekordåret 2024. Siden lanseringen i Norge har importøren solgt nesten 16 000 BYD-biler, og modellen Sealion 7 lå på sjetteplass på modelltoppen i desember 2025.

Selskapet har varslet at fysisk produksjon i Ungarn nå er utsatt til fjerde kvartal 2026. Det betyr at BYD-modellene som ruller ut hos norske forhandlere fortsatt kommer fra Kina, men innen få måneder vil biler bygget i Szeged være en del av tilbudet, og BYD har allerede rullet ut fysiske forhandlere i Tyskland som en del av sin europeiske offensiv.

Les også: Alvorlig Windows-sårbarhet: Angripere kan stenge av antivirusen din uten at du merker det

Les også: Skoda Epiq til under 1.200 kroner i måneden: Tysk elbil-tilbud har bare én reell hake