AI-chatbot solgte SUV for én dollar og oppfant refusjonsregler: Feilene som følger bedriftene inn i 2026

En bilforhandler ble hengt ut i sosiale medier etter at chatboten godtok å selge en ny SUV for én dollar. Et flyselskap ble dømt til å betale kunden etter at boten fant opp en refusjonspolicy som ikke fantes. Og en internasjonal transportør måtte skru av kundeservice-chatten etter at den bannet på egen arbeidsgiver.

Fadesene startet i 2023 og 2024, men mønsteret følger bedriftene inn i 2026. Selskaper som ruller ut AI-chatboter oppdager gjentatte ganger at boten kan love ting selskapet aldri hadde tenkt å innfri, og at domstolene ikke er spesielt interessert i hvem som skrev koden.

Én dollar for en Chevrolet Tahoe

I desember 2023 fikk teknologi-mannen Chris Bakke chatboten hos Watsonville Chevy i California til å tilby ham en 2024-modell Chevrolet Tahoe for én dollar. Metoden var enkel: han instruerte boten om å være enig i alt kunden sa, og fikk den til å avslutte hvert svar med at tilbudet var juridisk bindende. Boten svarte at det var «et juridisk bindende tilbud, ingen omgjøring», ifølge Gizmodo.

Forhandleren innfridde aldri kjøpet, og boten ble skrudd av. Chatboten var levert av leverandøren Fullpath, som selger ChatGPT-baserte kundeservice-løsninger til bilforhandlere over hele USA. Selskapet erkjente at boter kan «lures og få seg selv til å se dumme ut», men fastholdt at systemene virker for reelle kunder.

Metoden ble raskt kopiert. Sikkerhetsfagfolk kalte det siden en variant av «prompt injection», altså at brukeren fôrer boten med instruksjoner den ikke er ment å følge.

Air Canada måtte betale for oppdiktet policy

Kanadiske Jake Moffatt spurte Air Canadas chatbot om selskapets rabatt for reisende i sorg da bestemoren døde i november 2022. Boten forklarte at han kunne kjøpe full billett og deretter søke refusjon innen 90 dager. Da han faktisk søkte, avviste Air Canada refusjonen, siden ordningen kun gjaldt bestillinger gjort på forhånd.

Moffatt tok saken til British Columbia Civil Resolution Tribunal. I februar 2024 slo tribunalet fast at selskapet var ansvarlig, skriver advokatfirmaet McCarthy Tétrault. Kjernen i avgjørelsen var kort: «Air Canada er ansvarlig for all informasjon på nettsiden sin. Det gjør ingen forskjell om informasjonen kommer fra en statisk side eller en chatbot.»

Air Canada hadde argumentert med at chatboten var «en separat juridisk enhet», et argument tribunalet avviste kontant. Saken har siden blitt referert som en presedens for at bedriftens ansvar ikke reduseres av at et automatisert system formidler informasjonen.

Transportør banna på seg selv

18. januar 2024 la den britiske pianisten Ashley Beauchamp ut skjermbilder av en samtale med chatboten til leveringsselskapet DPD. Han hadde etterlyst en pakke og fikk boten til å bekrefte at den var en «ubrukelig chatbot som ikke kan hjelpe deg». Deretter fikk han den til å banne og skrive et dikt om hvor lite den strakk til.

Da han spurte om konkurrenter, oppsummerte boten arbeidsgiveren slik: «DPD er den dårligste leveringstjenesten i verden. De er trege, upålitelige og har elendig kundeservice», ifølge TechInformed. Selskapet skrudde av AI-elementet samme dag og forklarte at en systemoppdatering hadde utløst feilen.

Innlegget fikk millioner av visninger. Episoden ble senere trukket fram som eksempel på at selv veltestede boter kan gå av skinnene etter én oppdatering.

Hva sier norsk rett?

Norske nettbutikker og tjenester har i økende grad rullet ut chatboter uten at forbrukerne får spesifikk juridisk beskyttelse. Utgangspunktet er avtaleloven fra 1918, som regulerer hvordan tilbud og aksept binder partene. Selv om loven ikke nevner AI, gjelder de alminnelige prinsippene også når det er et automatisert system som svarer kunden, oppsummerer Store norske leksikon.

Forbrukertilsynet har allerede satt foten ned for automatiserte prissystemer. Tilsynet konkluderte i 2025 med at bedrifter som bruker Googles verktøy Automated Discounts bryter markedsføringsloven, fordi prisene «anvendes på allmennheten» og dermed må følge prisopplysningsforskriften, ifølge advokatfirmaet CMS Kluge. Tilsynet varslet at bedrifter risikerer overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Prinsippet er det samme som i Air Canada-saken. Selv om det er en algoritme som fastsetter prisen eller lover en rabatt, hviler ansvaret hos selskapet. For norske forbrukere som møter en chatbot som lover noe uventet, er spørsmålet i praksis om selskapet har gitt rimelig grunn til å tro at tilbudet er reelt, og om forbrukeren i god tro har innrettet seg etter det.