Elbiler
Lader du elbilen ute: Ladestasjonene vet nøyaktig hvor du er, hva du kjører og når - dette er dine rettigheter
Hver gang du plugger elbilen i en offentlig lader, legger ladeoperatøren en ny prikk på kartet over livet ditt.
Tidspunkt, varighet, sted, ladebrikke-ID og antall kilowattimer blir lagret hver gang du bruker en offentlig hurtiglader fra Recharge, Mer eller Circle K. For norske elbileiere tegner summen av disse øktene et detaljert bilde av hvor du bor, hvor du jobber, når du er hjemme og hvor du reiser i helgene.
Over én million elbiler ruller på norske veier, bekreftet av Norsk elbilforening, og det norske ladenettet er blant Europas tetteste. Det gjør også norske bilister til noen av de mest kartlagte ladeoperatørkundene i Europa.
Dette registrerer ladestasjonen om deg
Circle K er tydeligst på hva som faktisk fanges opp. Kjeden lister opp at hver økt inneholder "Lader-ID, Tidspunkt for start og avslutning av ladeøkten, ladeøktens totale varighet, RFID nummer av eventuell ladebrikke som brukes til å starte/avslutte ladingen, Antall KWh ladet". Dataene behandles av eksterne leverandører som Driivz (lader-drift), Adyen (betaling) og Mixpanel (analyse), men ligger på servere i EU eller EØS.
Recharge, som driver Norges største offentlige ladenett, opplyser i personvernerklæringen at de samler inn "opplysninger om bruk av tjenestene våre (f.eks. ladeforbruk, forbruksmønster og IP-adresse)". Selskapet oppbevarer personopplysningene "i tre (3) år etter slutten på den siste ladeøkten", mens transaksjonsdata holdes i minst fem år av regnskapshensyn.
Les også: 1.000 km i elbil nesten uten å røre rattet: Slik gikk BMW iX3-langturstesten
Mer, som har et av de raskest voksende hurtigladenettene, skriver i sin personvernerklæring at de behandler "ladeforbruk og forbruksmønster" samt "lokasjonsdata når du har gitt samtykke". Lagringstiden er ikke tidfestet, bare beskrevet som "så lenge det er nødvendig for å oppfylle formålet".
Derfor er mønsteret så avslørende
Selv om hver enkelt ladeøkt virker uskyldig, peker International Association of Privacy Professionals (IAPP) på at ladeøkt-data minner om lokasjonsinformasjon, fordi de kan brukes til å forutsi kjøremønstre og daglige rutiner med overraskende presisjon. Oversatt til norske forhold: en Circle K-ladebrikke som blir brukt hver tirsdag klokken 07.45 på samme hurtiglader langs E6, og hver fredag kveld på en destinasjonslader i Trysil, forteller en algoritme mye om livet til brikkens eier.
Jo oftere du lader ute, desto skarpere blir bildet. Norske elbileiere lader i snitt mer offentlig enn mange europeiske kolleger, blant annet fordi borettslag og eldre boligblokker fortsatt mangler hjemmelader. Den samme problemstillingen tok vi opp da vi så på hvor mye ladedata fra jobbens lader kan røpe - utfordringen er den samme hos offentlige ladeoperatører, bare i større skala.
Slik krever du innsyn og sletting
Personvernforordningen (GDPR) gir deg flere rettigheter som gjelder direkte mot Recharge, Mer, Circle K og alle andre ladeoperatører. Datatilsynet understreker at "Rettighetene dine skal som hovedregel oppfylles gratis og innen en måned fra du tar kontakt med virksomheten".
Les også: PS Plus i november: Betaler du allerede, får du spill til over 1.100 kroner gratis
Innsynsretten gir deg en kopi av alt operatøren har registrert om deg, inkludert hver enkelt ladeøkt. Rett til sletting - også kalt retten til å bli glemt - betyr at du kan be om at dataene fjernes når grunnlaget for å lagre dem faller bort. Datatilsynet presiserer at virksomheten skal svare "uten 'ugrunnet opphold'. Det vil si så raskt den kan, og senest innen en måned fra du ba om slettingen".
Praktisk gjør du dette ved å sende en kort e-post til operatørens personvernkontakt. Hos Recharge er adressen [email protected], oppgitt i selskapets personvernerklæring. Hos Mer og Circle K finner du kontaktinformasjon i deres respektive personvernerklæringer. Du trenger ikke oppgi noen grunn for å be om innsyn; for sletting bør du nevne at du vil avslutte kundeforholdet eller trekke tilbake samtykke til ikke-nødvendig behandling.
Transaksjonsdata som er låst av regnskapsloven - typisk de siste fem årene med fakturaer - har operatørene lov til å beholde selv etter en sletteforespørsel. Resten kan du i praksis kreve fjernet.
Les også: Smarthøyttaleren i stuen tar opp samtaler: Slik slår du av mikrofonen og sletter det som er lagret
Les også: VW korter ladetiden på eldre elbiler via programvare: Det hemmelige våpenet er varme

