Den elektriske skurken du glemmer: Slik kutter du kjøleskapets sommerforbruk

Mens folk flest peker på TV-en, tørketrommelen eller ladekablene som synderne på strømregningen, går kjøleskapet stille og upåaktet døgnet rundt. Motoren jobber hardere når det er varmt i rommet rundt, og i sommermånedene henter den derfor ut ekstra kilowattimer uten at du merker det.

Nettopp den regningen kan bli tyngre enn vanlig i år. NVE varslet før sommeren at magasinfyllingen i Sør- og Midt-Norge er lavere enn historisk normalt, og at kraftprisene i sommer blir dyrere enn det norske husholdninger er vant til. «Vi må være forberedt på at kraftprisene i sommer blir høyere enn vi er vant med», sa Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, til Aftenposten i juni.

Temperaturen er den viktigste knappen

Enkleste grep koster deg ingenting: sjekk termostaten. Anbefalingen fra flere norske strømaktører er 4 til 5 grader i kjøleskapet og 18 minusgrader i fryseren. Kaldere er unødvendig og går rett på regningen.

For hver ekstra grad du senker temperaturen i kjøleskapet, øker energiforbruket med rundt 10 prosent, mens fryseren bruker 6 prosent mer per grad. Står kjøleskapet ditt på 2 grader fordi noen skrudde det ned for lenge siden, betaler du altså 20 til 30 prosent mer enn nødvendig for helt samme oppbevaring.

Les også: 19.000 bilkjøpere er enige: Varme seter slår selvkjøring og stor skjerm som ønsket funksjon

Et enkelt kjøkkentermometer er det som skal til for å avsløre feilen. Legg det inn i noen timer og juster deretter.

Der du plasserer det, betyr mer enn du tror

Kjøleskap som står klemt inntil en oppvaskmaskin, en stekeovn eller en radiator, må jobbe hardere for å holde temperaturen. Regelen er enkel: hold det unna varmekilder og sørg for at det er luft bak, slik at varmen fra baksiden får sluppet ut.

Støv på gitteret bak fungerer som et teppe over motoren. En årlig runde med støvsugeren bak apparatet er blant de mest oversette sparetipsene som finnes.

Sjekk også pakningen rundt døra. Er den sprukket eller flat, siver kald luft ut kontinuerlig, og kompressoren må erstatte den. En ny pakning koster lite, men gir merkbart utslag.

Les også: NASA-gjennombrudd: Nå kan vi forutsi når solstormer treffer Jorden - og det beskytter GPS og strømnett

Vanene på kjøkkenet

To vaner drar forbruket opp uten at man tenker over det: å sette varm mat rett inn og å stå med døra åpen mens man tenker. Begge deler tvinger kjøleskapet til å pumpe ut den varme luften du nettopp slapp inn.

La ferdigmaten kjøles på benken først, og tin frossen mat i kjøleskapet i stedet for på benken. Da bidrar kulden fra maten til å holde temperaturen nede.

Når det gamle skapet koster mer enn et nytt

Er kjøleskapet ditt fra 1990-tallet eller tidlig 2000-tall, er det trolig den enkeltmaskinen på kjøkkenet som spiser mest. Et gammelt kjøleskap fra rundt 2009 brukte i snitt 500 kilowattimer i året, mens et moderne A-klasse-skap kan klare seg med rundt 65 kilowattimer. Forskjellen tilsvarer flere tusen kroner over apparatets levetid.

Vær samtidig oppmerksom på at EUs energimerker ble skjerpet i 2021. Et skap som tidligere var merket A++ havner nå ofte i klasse F på den nye skalaen fra A til G, uten at selve apparatet er blitt dårligere. Det du skal se etter i butikken, er det faktiske kilowattime-tallet per år som står på etiketten, ikke bare bokstaven.

Les også: EFF avslører: Populære Android-apper lekker posisjonen din til annonsører uten at noen vet det

En siste felle er å beholde det gamle kjøleskapet i kjelleren «i tilfelle». Da betaler du for to skap å drifte i stedet for ett.

Les også: Aston Martin i knipe: Kreditorer med krav på 17 milliarder truer med søksmål