NASA-gjennombrudd: Nå kan vi forutsi når solstormer treffer Jorden - og det beskytter GPS og strømnett

Resultatene ble lagt fram tirsdag denne uken av forskerne bak oppdraget, og de tegner et bilde av romvær-varsling som endelig har fått en varslingsmargin infrastrukturen faktisk kan bruke.

Bruker man den nye modellen på en kraftig utladning fra sola, får strømnett, GPS og mobilnett timer på seg til å beskytte seg, i stedet for å bli overrasket midt i en geomagnetisk storm.

Fire småsatellitter som filmer sola i 3D

PUNCH står for Polarimeter to Unify the Corona and Heliosphere og består av fire koffert-store satellitter som ble sendt opp i mars 2025. Sammen fungerer de som ett virtuelt instrument som filmer området mellom sola og Jorden kontinuerlig.

Satellittene tar nye bilder hvert fjerde minutt og gir en sammenhengende 3D-film av solvinden og eventuelle koronale masseutkastninger, fra sola og helt inn til Jordens nabolag. Tidligere instrumenter kunne bare følge en slik utkastning en femtedel av veien før den forsvant ut av synsfeltet.

Les også: EFF avslører: Populære Android-apper lekker posisjonen din til annonsører uten at noen vet det

Southwest Research Institute i San Antonio leder oppdraget og driver satellittene fra Boulder i Colorado, mens NASAs Goddard Space Flight Center har det operative ansvaret.

Traff 30 minutter innenfor på åtte timers varsel

Testen tok utgangspunkt i en koronal masseutkastning som PUNCH fanget 31. mai 2025. Etter tolv timer med data la forskerne inn bildene i en modell som beregnet at stormen ville treffe Jorden åtte timer senere. Prognosen bommet med under en halvtime.

Dagens standardmetode gir typisk et femtimers-vindu. Craig DeForest, hovedforsker for PUNCH ved Southwest Research Institute, kaller resultatet et sprang.

«For å sette det i perspektiv kan dette være romværets svar på å gå fra dampmaskin til moderne forbrenningsmotor», sier DeForest.

Les også: Aston Martin i knipe: Kreditorer med krav på 17 milliarder truer med søksmål

Han la til at «vi trodde PUNCH skulle være god til dette, men resultatet er slående». Funnene ble presentert tirsdag på et vitenskapelig møte i regi av Committee on Space Research, og en fagfellevurdert artikkel ligger til vurdering hos tidsskriftet Space Weather.

Hvorfor det angår norsk infrastruktur

Solstormer er ikke bare et fenomen for astronomer. Norske myndigheter regner romvær som en reell trussel mot kritisk infrastruktur, og Norsk Romsenter peker på at sterke solstormer kan slå ut strømnett, og at radiokommunikasjon, navigasjonssystemer og GPS enkelte steder kan bli slått helt ut etter en spesielt kraftig hendelse.

Det er en risiko Norge kjenner ekstra godt fordi vi ligger langt nord: geomagnetiske forstyrrelser er sterkere nær polene, og det er nettopp derfor norske solforskere ifølge Romsenteret ligger «helt i verdenstoppen» på feltet, med Rosseland-senteret ved Universitetet i Oslo som et av tyngdepunktene.

Bedre varsling betyr i praksis at nettoperatører kan koble ned sårbare komponenter, at satellittoperatører kan sette utstyr i sikker modus, og at flyselskaper som bruker polare ruter kan legge om planene. Det er den typen forberedelse et åtte timers varsel med 30 minutters presisjon åpner for, mot dagens femtimers-vindu.

Les også: BMW iX3 er første bil gjennom Euro NCAPs nye test: Kineserne scoret høyere

Fra første test til operativ tjeneste

Foreløpig er dette et konsept-bevis basert på én masseutkastning, ikke en operativ varslingstjeneste. Men PUNCH er allerede oppe og går, og bildene kommer inn hvert fjerde minutt. Skulle metoden holde over flere hendelser, ligger romværet an til å gå fra å være en tjeneste som forteller deg at stormen kom, til en tjeneste som forteller deg akkurat når du må være klar.

I mellomtiden bygger Europa opp sitt eget program for romvær-varsling gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA), et program der Norge ifølge Romsenteret ønsker en ledende rolle. Blir PUNCH-metoden operativ, får de europeiske varslingssentrene et helt nytt datagrunnlag å bygge sine egne prognoser på.

Les også: Nederlandske økonomer vil heve bensinavgiften: Pengene skal gi lavinntektsgrupper elbil