Fryseren din er trolig for kald: Slik kutter du strømregningen med enkle grep

Fryseren står på hele døgnet, hele året, og er blant hvitevarene som drar mest strøm i norske hjem. Likevel er det få som tenker på temperaturinnstillingen etter at apparatet er koblet til første gang.

Ifølge det tyske miljødirektoratet er minus 18 grader tilstrekkelig for trygg lagring av frossen mat. Mange fryseskap er fra fabrikk stilt inn på minus 20 til minus 22 grader, og hver ekstra grad koster penger uten å gi noen matvarefaglig gevinst.

Hver grad ekstra merkes på regningen

Sammenhengen mellom temperatur og forbruk er direkte. Det østerrikske Klimaaktiv-programmet oppgir at man kan spare rundt 6 til 12 prosent energi ved å skru temperaturen én til to grader opp mot anbefalt nivå.

For en fryser som bruker mellom 200 og 300 kilowattimer i året, kan justeringen alene bety opp mot 30 kWh spart uten at maten står i fare. Egenkapitalen anslår at moderne frysere med god energiklasse ligger på mellom 100 og 250 kWh årlig, mens en fryser som er 20 år gammel kan bruke rundt 400 kWh.

Islaget er den skjulte strømsluker

Det som virkelig løper løpsk med forbruket, er is på innsiden. Et islag på bare fem millimeter i fryserommet øker strømforbruket med rundt 30 prosent, fordi kompressoren må jobbe hardere for å opprettholde temperaturen gjennom det isolerende islaget.

BUND Hessen oppgir en litt lavere effekt for tynnere lag, men konklusjonen er den samme. Miljøorganisasjonen skriver at en centimeter tykk isskorpe kan øke strømforbruket med 10 til 15 prosent. Anbefalingen er å avrime når islaget nærmer seg fem millimeter, senest ved én centimeter.

Full fryser, tett pakking og riktig plassering

En full fryser bruker faktisk mindre strøm enn en halvtom en. Frosne varer fungerer som kuldelager, og apparatet trenger mindre energi for å kompensere hver gang døra åpnes. Klimaaktiv anbefaler samme prinsipp for kjøleskap, der matvarer og drikke lagrer kuldeenergien mellom hver åpning.

Miljødirektoratet peker også på at maten bør pakkes godt inn, ettersom fuktighet fra frysevarene ender som is i apparatet og driver forbruket opp. Selve fryseren bør stå i et rom uten direkte sol og et stykke fra ovn, oppvaskmaskin og andre varmekilder.

For en gjennomsnittlig norsk enebolig som ifølge Elvia bruker rundt 16.000 kilowattimer i året, utgjør fryseren en liten, men konstant post. Det gjør den samtidig til en av de enkleste å kutte, uten annen investering enn noen minutter med termometer og avrimingskanne.