10 ganger du følte deg som en bakgrunnsfigur i ditt eget liv

Du går de samme rutene. Sier de samme tingene. Gjentar de samme bevegelser. Noen dager føles det ikke som om du spiller spillet – men som om du bare er en birolle i det.

Her er øyeblikkene hvor livet føltes litt for scriptet.

1. Når du sier «hei, det går bra» – uten å mene det

Noen spør, du svarer. Automatisk. Du har sagt det så mange ganger at det ikke lenger føles ekte. Det er bare replikk 1 av 3 i en samtale du kunne føre i søvne.

2. Når du åpner den samme appen for femte gang – uten grunn

Du vet ikke hvorfor. Det bare skjedde. Skjermen oppdateres, du scroller. Ingenting nytt. Men du blir der, som om du måtte utfylle et oppdrag du allerede hadde gjort.

3. Når du går samme vei – og ikke husker turen

Du kom deg fra A til B, men vet ikke hvordan. Hva så du? Hvem passerte deg? Du var fysisk til stede, men mentalt frakoblet. Som en NPC på vei til neste posisjon.

4. Når du smalltalker og hører deg selv si det samme som alltid

Du har standardsvar til heisen. Kaffemaskinen. Naboen. Replikkene er så innøvd at de ikke føles som dine. Bare noe du er «programmert» til å si.

5. Når dagen starter og slutter – uten at du valgte noe aktivt

Du våkner. Gjør det vanlige. Går på jobb. Kommer hjem. Ser noe. Legger deg. Og du tenker: hvem styrte egentlig dette? Det føltes mer som en rutine enn et valg.

6. Når du trykker «godta» på vilkår du aldri har lest

Du vet du burde lese det. Men du trykker videre. Som en karakter i et spill som alltid sier «ja» for å komme videre. Du aner ikke hva du samtykket til – men du er videre.

7. Når du står i kø og stirrer tomt fremfor deg

Alle står i rekke. Ser ned. Ingen snakker. Alle gjør det samme. Du kunne blitt byttet ut – og ingen ville merket det. Et stille loop i en offentlig sone.

8. Når du skriver «haha» i en melding – uten å le

Refleks, ikke reaksjon. Du skriver det for å holde samtalen i gang. Ikke fordi det var morsomt. Du fyller rollen i dialogen, men uten følelsen bak.

9. Når du sier noe du ikke mener – bare for å unngå konflikt

Du nikker. Du smiler. Du sier «jeg skjønner», selv om du ikke gjør det. Ikke fordi du er enig, men fordi det er enklest. Som om du spiller en rolle som skal holde situasjonen rolig.

10. Når du plutselig tenker: «Er dette alt?»

Midt i en hverdagssituasjon stopper du opp. Og tenker: Hvem bestemmer her? Hvorfor føles det som om jeg bare gjentar en plan jeg ikke laget? Du er pålogget livet – men føles det som ditt?