Det du skriver til ChatGPT kan havne som bevis mot deg i en rettssak

Chatbot-samtalen din er ikke beskyttet som en samtale med lege, advokat eller psykolog. Den ligger som en fil, enten på telefonen eller på en OpenAI-server, og både politi og motparter i sivile søksmål har begynt å bruke den som bevis.

En av de mest omtalte sakene er studenten Ryan Schaefer i Missouri, som ble siktet for hærverk mot 17 biler på en parkeringsplass. Da politiet fikk samtykke til å gå gjennom telefonen hans, fant de ChatGPT-meldinger han hadde sendt like etter hærverket, der han blant annet spurte om det fantes noen måte politiet kunne finne ut at det var ham. Han erkjente straffskyld for grovt hærverk og ble dømt til fem års prøvetid i juli, ifølge TechSpots gjennomgang av saken.

I en Florida-sak varslet OpenAI selv FBI etter at en mann gjentatte ganger beskrev planer om å skade en tidligere kjæreste. Samtalene ble brukt til å underbygge hvor troverdig trusselen var, og mannen erkjente skyld for stalking og elektroniske trusler. En tredje sak trakk inn AI-chatboten Claude: forretningsmannen Bradley Heppner i New York ville ha samtalene sine der beskyttet som juridiske drøftinger. En føderal dommer avviste kravet, skriver Digital Trends, med den enkle begrunnelsen at en AI ikke er en advokat.

OpenAI ga ut innhold fra 84 kontoer på et halvår

Hvor ofte det faktisk skjer, står i OpenAIs egen transparensrapport. I andre halvår av 2025 mottok selskapet 75 begjæringer om samtaleinnhold fra politi og myndigheter, og innfridde 62 av dem. Til sammen ble innhold fra 84 kontoer utlevert. I tillegg kom 224 begjæringer om metadata som e-post, betalingsinformasjon og transaksjonshistorikk, hvorav 146 ble innfridd og berørte 307 kontoer.

Les også: Xiaomi kjørte Shanghai til Beijing på én lading: Ny SUV rullet 1.230 km før den gikk tom

Rapporten dekker bare formelle politi- og myndighetsforespørsler. Nasjonale sikkerhetsforespørsler under FISA-lovverket og såkalte National Security Letters teller OpenAI i intervaller, og for samme periode oppgir selskapet 0 til 249 slike forespørsler.

Skanner samtalene og varsler politiet

OpenAI ser også aktivt etter risikoinnhold selv. Når selskapet oppdager brukere som ser ut til å planlegge å skade andre, ruter det samtalene videre til et team som er trent på selskapets bruksvilkår og som kan sperre kontoer. «Hvis menneskelige gjennomgangere mener at en sak involverer en overhengende trussel om alvorlig fysisk skade på andre, kan vi henvise den til politiet», opplyser OpenAI ifølge Futurism.

Selvmordstanker rapporteres derimot ikke videre, av hensyn til personvernet.

Altman: Vil ha «AI-taushetsplikt»

OpenAI-sjef Sam Altman erkjente problemet i et intervju med den amerikanske podcasteren Theo Von i fjor sommer. Folk deler «det mest personlige» med chatboten uten å tenke over at det ikke finnes noe rettslig vern, gjenga TechCrunch fra samtalen. Altman ba selv om at loven bør endres:

Les også: EU foreslår ekstra kjøperbonus for EU-produserte biler: Kinesiske merker kan bli utestengt

«Jeg tror vi bør ha det samme personvernet for samtaler med AI som vi har med en terapeut, eller hva som helst.»

Han la til at det er «veldig kjipt» at dette ikke er på plass, og at «ingen måtte tenke på dette for et år siden». For norske brukere finnes det ingen egen norsk beskyttelse av AI-samtaler heller. Personvernforordningen gir rett til innsyn og sletting, men fritar ikke innholdet fra å kunne beslaglegges i en etterforskning eller kreves fremlagt i en sivil rettssak.

Slik reduserer du risikoen

Konkret betyr det tre ting. Ikke skriv til ChatGPT det du ikke ville lagt igjen som SMS på en telefon politiet kan få tilgang til. Slett gamle samtaler du ikke trenger, men vær klar over at OpenAI kan være pålagt av retten å beholde logger uansett, blant annet i den pågående saken fra New York Times. Bruk «midlertidig chat»-modus for spesielt private spørsmål, som helse, økonomi og familieforhold.

OpenAI publiserer transparensrapporten sin hvert halvår. Rapporten for første halvår av 2026 er ikke publisert ennå.

Les også: Italia snur i siste liten: Ingen aldersgrense på motorveien, men fotgjengere med mobilen får 75 euro i bot

Les også: Hold inne knappen på bilnøkkelen: Den skjulte funksjonen de fleste aldri har prøvd