Amerikansk domstol åpner for tusenvis av søksmål mot Meta: Ungdomsavhengighet kan koste selskapet 13.300 milliarder kroner

Kjennelsen fra 9th U.S. Circuit Court of Appeals betyr at Facebook- og Instagram-eieren ikke slipper unna sakene med henvisning til den amerikanske plattformloven Section 230. Retten fastslo at loven er et forsvar mot ansvar, ikke en immunitet mot i det hele tatt å bli saksøkt, og avviste dermed Metas anke som prematur.

Ved siden av Meta rammer avgjørelsen også Google, TikTok-eieren ByteDance, Snapchat-eieren Snap og Roblox. De mer enn 3.000 sakene er samlet i føderal domstol i Oakland i California under dommer Yvonne Gonzalez Rogers, og handler kort sagt om at plattformene skal være designet for å gjøre barn og unge avhengige.

Astronomiske erstatningskrav på bordet

Størrelsen på pengekravene er det som gjør saken historisk. Fire delstater, California, Colorado, Kentucky og New Jersey, har regnet seg fram til et samlet bøtekrav på 1.400 milliarder dollar, eller rundt 13.300 milliarder kroner. Tallet ligger like under Metas markedsverdi og bygger på maksimale bøtesatser i delstatenes forbrukerlovgivning, ganget opp med det anslåtte antallet unge brukere som er berørt.

Meta har kalt kravet ubegrunnet og uforholdsmessig, og selskapet argumenterer med at beløpet ikke har noe sidestykke i forbrukervernets historie. Meta hevder også at delstatenes riksadvokater mangler bevis for at plattformene er avhengighetsskapende, blant annet fordi sosiale medier-avhengighet ikke er en etablert psykiatrisk diagnose.

Les også: Sonys PS6 sikter mot tredoblet grafikk-kraft: Dette avslører den lekkede AMD-planen

Designvalgene i søkelyset

Selve anklagen er at Meta, Google og de andre bevisst har bygget inn mekanismer som uendelig scrolling, autoavspilling og aggressive varsler for å maksimere hvor mye tid unge brukere tilbringer i appene. Delstatene og de private saksøkerne mener plattformene i tillegg har samlet inn data om mindreårige uten samtykke og villedet offentligheten om helseskadene.

At Section 230 ikke stanser sakene, er et brudd med den vante rettspraksisen for amerikanske plattformer. Loven fra 1996 har i tiår vernet nettselskaper mot ansvar for det brukerne legger ut, men ankedomstolen mener nå at vernet ikke dekker selve designet av tjenestene.

For norske foreldre og tenåringer er det designet som er den praktiske konsekvensen. Facebook og Instagram er blant de mest brukte appene i norske ungdomsrom, og en dom som tvinger Meta til å endre hvordan tjenestene holder på brukerne, vil ramme det norske Instagram-feedet like mye som det amerikanske.

Tapte kamper varsler et krevende år

Meta har allerede tapt flere delkamper i 2026. I mars fikk en kvinne tilkjent seks millioner dollar, cirka 57 millioner kroner, i en bellwether-sak i Los Angeles der en jury slo fast at Meta og Google i fellesskap var uaktsomme, etter at hun ble avhengig av Instagram og YouTube som barn. Kort etter ble Meta dømt til å betale 375 millioner dollar i New Mexico, en sum som senere ble utvidet med 567 millioner dollar til for å ha skapt en «offentlig plage».

Les også: Google tester nytt utseende for Søk-siden: Googles VP bekrefter at endringen er ekte

Ankedomstolens avgjørelse betyr at rettssaken som delstatlige riksadvokater har reist mot Meta, er berammet til 18. august i Oakland. Etter det følger de tusenvis av private sakene, og etter Metas eget regnestykke kan de i verste fall true selve grunnlaget for selskapet.

Les også: Spotify tester skip-knapp for podkast-reklamer: Bra for lyttere, ille for podkastere