Følg oss her

Teknologi

1.500 europeiske sjefer rystes av amerikanske tech-giganter: Frykter kollaps like mye som hackere

Trusselen om at USA plutselig kan skru av skytjenestene, veier nå like tungt i europeiske styrerom som frykten for løsepengevirus.

Publisert

d.

1.500 europeiske sjefer rystes av amerikanske tech-giganter: Frykter kollaps like mye som hackere

Det viser en fersk undersøkelse blant 1.500 beslutningstakere i britiske, tyske og franske virksomheter, gjennomført av krypteringstjeneste-selskapet Proton i perioden 15. til 24. juli 2026.

Rundt 74 prosent av de spurte oppgir at de frykter en såkalt kill switch, altså at amerikanske myndigheter ensidig stenger av tilgangen til skyplattformer og digitale tjenester fra selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Bare fem prosent svarer at de ikke er bekymret i det hele tatt.

Én dag uten skyen, så stopper driften

Det er sårbarheten som gjør bekymringen konkret. Godt over halvparten, 54 prosent, oppgir at driften ikke kan opprettholdes mer enn én arbeidsdag hvis tilgangen til amerikanske skytjenester forsvinner.

For de største virksomhetene er prislappen målbar. Nesten tre av ti store bedrifter anslår at én dag uten digitale verktøy vil koste over 100.000 euro, tilsvarende rundt 1,1 millioner kroner. Rundt 45 prosent venter tap på over 50.000 euro, altså i overkant av 550.000 kroner.

Les også: Etter solformørkelsen 12. august: Dette symptomet kan bety permanent øyeskade - sjekk deg nå

Undersøkelsen viser samtidig at beredskapen ikke henger med. Selv om 94 prosent oppgir at de har en kontinuitetsplan, er det bare 44 prosent som har en plan som faktisk testes jevnlig.

Proton-COO: På linje med kriminelle angrep

Proton-COO Raphaël Auphan mener funnene markerer et skifte i hvordan europeiske ledere ser på risiko.

«Kill switch-en er ikke lenger en abstrakt geopolitisk bekymring, men en krise for driftskontinuitet», sier han i en kommentar til IT Pro.

Han peker på at frykten for en myndighetspålagt utestengelse nå er praktisk talt umulig å skille fra frykten for løsepengevirus. Geopolitisk risiko koblet til digital avhengighet er ifølge Auphan ikke lenger en abstraksjon i styrerommet, men noe som føyer seg inn i det samme trusselregisteret som kriminelle cyberangrep, med samme forventning om at det kan skje uten forvarsel.

Les også: OpenAI lanserer Ultrafast-modus: GPT-5.6 Sol svarer nå 14 ganger raskere uten at kvaliteten faller

To av tre respondenter, 67 prosent, sier at de ville byttet til alternative leverandører hvis amerikanske myndigheter faktisk stengte tilgangen, ifølge Proton.

Debatten pågår også i Norge

Norsk offentlig sektor er dypt integrert i de samme amerikanske plattformene som undersøkelsen handler om. Debatten har allerede nådd Stortinget: en gruppe representanter fremmet i februar 2026 et forslag om digital suverenitet, der de blant annet ba regjeringen om en nasjonal exit-strategi fra plattformer som Microsoft 365 i statsforvaltningen.

Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling fra 28. april 2026 gikk imidlertid vesentlig kortere. Flertallet anbefalte bare at regjeringen løpende kartlegger Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner, med første rapport innen utgangen av 2026. De øvrige forslagene om nasjonal skytjeneste og aktive utfasingsplaner ble stående som mindretallsforslag.

Bakteppet er at Frankrike allerede har begynt å bytte ut Windows med Linux i statsforvaltningen, og at Danmark har innledet en overgang fra Microsoft-programvare til åpne alternativer i offentlig sektor. Proton-undersøkelsen tyder på at det som til nå har vært en politisk debatt om suverenitet, i økende grad flytter seg inn i risikoanalysene til vanlige virksomheter.

Les også: De fleste sjekker batteri og motor på el-sykkelen: Men ett sikkerhetstall ignorerer nesten alle

Les også: Polestar 3 får 800V og mye raskere lading: Slik forbedres den kinesisk-svenske topmodellen

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse