To uker til EU tvinger chatbotene til å avsløre seg selv: Dette betyr det for ChatGPT, Copilot og Siri

Bruker du ChatGPT, Microsoft Copilot eller Apples Siri, vil du snart se konkrete endringer i grensesnittet. Om to uker aktiveres neste store fase av EUs AI-forordning (AI Act), og fra den datoen må leverandører og brukere av AI-systemer i det indre markedet følge en rekke nye plikter.

Kravene rammer alle store språkmodeller og AI-assistenter som opererer i Europa, uavhengig av hvor selskapet er hjemmehørende. Siden Norge er en del av EØS, får de samme reglene virkning for norske brukere gjennom tjenestene som tilbys her.

Chatboter må si at de er AI

Kjernen i det som trer i kraft, er Artikkel 50 om åpenhetsforpliktelser. Den slår fast at leverandører må sørge for at brukerne informeres om at «de samhandler med et AI-system», med mindre det åpenbart framgår av sammenhengen.

I praksis betyr det at chatboter, stemmestyrte assistenter og andre samtalegrensesnitt må gjøre det tydelig fra første interaksjon at det er en maskin i den andre enden. Informasjonen skal, ifølge forordningen, gis «på en klar og synlig måte senest ved den første interaksjonen».

Deepfaker og AI-generert bilde-, lyd- eller videomateriale får et eget krav: den som publiserer slikt innhold, må oppgi at det er «kunstig generert eller manipulert». Unntak gjelder for åpenbart satirisk eller kunstnerisk innhold, samt bruk knyttet til rettshåndhevelse.

Vannmerker på tekst og bilder utsettes til desember

Et av de mest omtalte kravene er at generative AI-systemer skal merke egne resultater slik at de kan gjenkjennes som maskinskapte. Utdata skal være «maskinlesbare og gjenkjennelige som kunstig generert eller manipulert», skriver advokatfirmaet Sidley i sin gjennomgang av åpenhetspliktene.

Selve implementeringen får likevel en overgangsperiode. Etter en politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet 7. mai i år, ble fristen for tekniske løsninger som vannmerking skjøvet til 2. desember 2026. Det gir leverandører som OpenAI, Microsoft, Google og Apple ytterligere fire måneder på å rulle ut robuste tekniske merkeløsninger for eksisterende produkter.

Sosial scoring har vært forbudt siden februar 2025

Forbud mot spesielt inngripende AI-systemer er allerede en del av regelverket. Etter gjennomføringsplanen på Kommisjonens portal ble forbudene i Artikkel 5, blant annet mot sosial scoring, ubegrunset masseinnsamling av ansiktsbilder og manipulerende AI som utnytter sårbare grupper, gjeldende allerede 2. februar 2025.

Det som skjer 2. august, er at det fulle sanksjonsapparatet trer i kraft. Overtredelser av åpenhetsreglene kan koste inntil 15 millioner euro eller 3 prosent av selskapets globale årsomsetning, mens brudd på de mest alvorlige forbudene kan gi bøter opp til 35 millioner euro eller 7 prosent av omsetningen.

Høyrisiko-AI utsatt til 2027

Den delen av forordningen som gjelder såkalte høyrisikosystemer, altså AI som brukes i rekruttering, kredittvurdering, utdanning eller kritisk infrastruktur, skulle egentlig også bli gjeldende 2. august. Etter maiavtalen er de nye pliktene utsatt til 2. desember 2027 for frittstående systemer under Annex III, mens systemer innebygd i regulerte produkter under Annex I får frist til 2. august 2028.

Bakgrunnen for utsettelsen var at både industri og medlemsstater påpekte at de tekniske standardene og notifiserte organer ikke var på plass i tide.

Ny sky- og AI-lov publisert 15. juli

Parallelt med at åpenhetskravene ruller ut, kom en annen brikke på plass. Den 15. juli publiserte EU Cloud and AI Development Act i Den europeiske unions tidende. Målet er å tredoble EUs egen datasenterkapasitet i løpet av de neste fem til sju årene og gjøre europeiske myndigheter og virksomheter mindre avhengige av amerikanske og kinesiske skyleverandører.

Loven trer formelt i kraft 4. august 2026, men kravene om suveren europeisk skylagring for kritiske brukstilfeller innfases først fra februar 2028.

Dette merker du som bruker

For vanlige nordmenn er det åpenhetspliktene som først blir synlige. Snakker du med en kundeservice-bot hos strømleverandøren eller banken, skal det være åpenbart at det ikke er et menneske. Ber du ChatGPT eller Copilot lage et bilde, skal filen etter hvert inneholde en teknisk markør som forteller at den er AI-generert. Publiserer noen en deepfake av en kjent politiker eller artist, skal det stå klart at innholdet er manipulert.

De største endringene kommer likevel til å skje i kulissene: dokumentasjonsplikter, tekniske sikkerhetsvurderinger og nye rapporteringskrav for selskapene bak modellene. For sluttbrukeren blir resultatet en AI-hverdag der man forhåpentlig lettere skiller det ekte fra det syntetiske.