Mange mener sosiale medier er skadelig for barn. Australia vil finne ut om det stemmer

Spør du foreldre i mange land hva barna gjør når de kommer hjem fra skolen, får du ofte det samme svaret: Sekken slenges fra seg, sofaen frister, og mobilen kommer frem. Skjermtid har blitt en naturlig del av hverdagen, og for mange barn er sosiale medier selve navet i det sosiale livet utenfor klasserommet.

Debatten om dette er blitt stadig mer intens. Noen mener plattformene er en direkte årsak til økende psykiske plager blant unge, mens andre peker på at bildet er mer sammensatt. Nå har Australia gjort noe få andre land har våget: De har innført et forbud som skal hindre barn under 16 år i å bruke sosiale medier. Hele verden følger med på hva som skjer.

En stor beslutning som kan få globale ringvirkninger

I desember 2025 vedtok Australia en lov som setter 16 år som minstealder for tilgang til sosiale medier. Tiltaket påvirker rundt fem millioner barn og unge i landet. Vedtaket har allerede skapt reaksjoner, også fra selskapene som driver de største plattformene.

Les også: Elon Musk advarer om Kinas voksende AI-strømforbruk

Blant annet har Reddit gått til rettslige skritt mot den australske staten og mener loven ikke er riktig måte å håndtere utfordringene på. Samtidig er det mange som forventer at deler av forbudet kan omgås av teknologivante barn som finner smutthull og alternative løsninger.

Likevel er loven i praksis et sjeldent og svært omfattende eksperiment i full skala. Forskere ser på Australia som en mulighet til å studere et spørsmål som ellers er vanskelig å svare på med sikkerhet: Hvor skadelig er sosiale medier egentlig for barn, og hva skjer når man fjerner dem?

Hvorfor forskerne fortsatt ikke har klare svar

Sosiale medier er et relativt nytt fenomen i historisk sammenheng. Store plattformer som MySpace og Facebook dukket opp tidlig på 2000-tallet, men det betyr samtidig at vi ikke har mange tiår med data om hvordan tidlig bruk påvirker barn og unge over et helt liv.

I tillegg har sosiale medier blitt så utbredt at det er vanskelig å skille effekten av dem fra alt annet som påvirker unges helse og trivsel. Når nesten alle bruker plattformene, blir det komplisert å sammenligne en gruppe som bruker sosiale medier med en gruppe som ikke gjør det.

Professor Amanda Third ved Western Sydney University peker på at dagens forskning ikke gir et tydelig svar på hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse på en ensartet måte. Hun understreker også at unge som er mest sårbare, ofte kan være blant dem som faktisk opplever størst nytte av sosiale medier, for eksempel gjennom fellesskap, støtte og tilgang til informasjon.

Hun beskriver ungdoms psykiske helse som et komplekst område, der det sjelden finnes én enkelt forklaring.

Bekymringen for en psykisk helsekrise

Til tross for usikkerheten i forskningen er det mange som ønsker å peke på sosiale medier som en hovedårsak til økende psykiske problemer blant unge. I Australia viser nasjonale undersøkelser at rundt 14 prosent av barn og ungdom mellom 4 og 17 år til enhver tid oppfyller kriterier for en psykisk lidelse.

Det er heller ikke bare et australsk fenomen. En analyse fra Global Burden of Disease i 2025 peker på at personer født etter 2000 har høyere forekomst av depresjon enn tidligere generasjoner, særlig i rike land.

Men artikkelen peker også på at disse generasjonene har vokst opp gjennom en rekke store kriser og endringer som kan ha påvirket livene deres på måter som ikke nødvendigvis handler om sosiale medier. Terrorangrep, finanskrise, pandemi, økonomiske innstramminger i enkelte land, og store endringer i arbeidsmarkedet er eksempler på faktorer som kan ha satt spor.

I dette landskapet blir Australias forbud et sjeldent utgangspunkt for å forsøke å finne mer solid kunnskap.

Forskere er skeptiske til begrunnelsen, men ser en mulighet

Professor Daniel Angus ved Queensland University of Technology mener det ikke finnes et tydelig vitenskapelig grunnlag som direkte støtter et så omfattende forbud. Samtidig sier han at loven gir en unik mulighet til å undersøke hvordan barn påvirkes av fravær av sosiale medier, både i hverdagen og over tid.

Han beskriver det som en sjanse til å studere barns erfaringer, men også hvordan familier og vennegrupper blir påvirket når en sentral del av unges sosiale liv blir regulert bort.

Mulige positive effekter, men også uventede konsekvenser

Det store spørsmålet er hva som faktisk skjer i praksis. Forskere forventer ikke bare å måle mulige positive utslag, som mindre press og mindre sammenligning, men også å følge med på konsekvensene ingen har forutsett.

Amanda Third sier hun jobber med kolleger, blant annet i samarbeid med Stanford University, for å kartlegge nettopp dette. Hun er bekymret for at negative følger kan bli undervurdert, fordi sosiale medier i praksis har vært en del av barns sosiale arena i mange år.

Hun peker på at et forbud kan påvirke unges tilgang til informasjon, muligheten til å uttrykke seg, og hvordan de organiserer seg sosialt. Hun trekker også frem et mer praktisk problem: Hvis forbudet fører til at unge bruker sosiale medier i skjul, kan det bli vanskeligere for foreldre å følge med, og lettere for barn å ende opp i mer risikofylte situasjoner uten voksne til stede.

Mange ønsker en enkel løsning, men virkeligheten er mer komplisert

En av de viktigste motivasjonene bak forskningen er å få inn mer nyanse i en debatt som ofte blir svart hvit. Angus mener politikken i stor grad har vært drevet av ønsket om en enkel løsning, og at det er lite rom for nyanser i den offentlige samtalen. Det skriver BBC science focus.

Forskere forventer heller ikke nødvendigvis at man vil se store endringer i unges psykiske helse på kort sikt. Third sier hun tviler på at det vil gi en dramatisk effekt raskt, noe som igjen kan tyde på at forbudet først og fremst er bygget på bekymring, ikke på tydelige bevis.

Et eksperiment resten av verden vil lære av

Australia har gjort et valg som setter landet i sentrum av en global diskusjon om barn, teknologi og samfunnsansvar. Uansett om forbudet fungerer som tiltenkt eller ikke, vil forskningen som følger i kjølvannet kunne gi viktigere svar enn vi har hatt til nå.

Det forskerne håper å avdekke, er ikke bare om sosiale medier er skadelige eller ikke, men hvordan de påvirker ulike grupper på ulike måter, og hva som faktisk skjer når barn får mindre tilgang til digitale sosiale rom.

Det er først da man kan bevege seg bort fra enkle slagord og over i kunnskapsbaserte løsninger som tar høyde for kompleksiteten i unges liv.

Les også: Trump Mobiles gyldne telefon er fortsatt ikke å finne