Sjekk fellesutgiftene før du betaler for internett: Mange nordmenn har allerede bredbånd inkludert

Bor du i blokk, borettslag eller sameie, er sjansen stor for at bredbånd allerede ligger i fellesutgiftene du betaler hver måned. Likevel tegner mange beboere et eget abonnement på toppen og betaler for en tjeneste de allerede har.

Ekstraregningen kan fort nærme seg 800 kroner måneden. Et individuelt fiberabonnement på 250 Mbit/s hos Telenor koster 999 kroner måneden i ordinær pris, og tilsvarende abonnement hos de andre store leverandørene ligger på samme nivå. Står det bredbånd på den kollektive avtalen allerede, er dette rene dobbeltbetalinger.

Dette ligger i felleskostnadene

Felleskostnader skal dekke drift og vedlikehold av bygget og alt annet som ikke knytter seg til den enkelte leilighet, opplyser Huseierne. I praksis dreier det seg om kommunale avgifter, bygningsforsikring, vaktmester, trappevask, snømåking og eventuelle felles anlegg som heis og garasje.

Internett og TV er et eget punkt. I eierseksjonssameier er grunnpakken en felleskostnad som alle må være med på å betale, slår Huseierne fast. Det samme gjelder borettslag med kollektiv avtale: har boligselskapet en felles bredbåndsavtale, har hver beboer internett inkludert i husleien, som Telia formulerer det overfor styrene.

Les også: Titalls apper vet nøyaktig hvor du er akkurat nå: To minutter i innstillingene fjerner tilgangen for godt

For boligselskapet er dette en god avtale. Kollektive avtaler ligger typisk mellom 249 og 349 kroner per boenhet i måneden, mot 700-1 000 kroner for et individuelt abonnement. For den enkelte beboer er det derimot bare en god avtale om man faktisk bruker den tjenesten man er med på å betale.

Slik sjekker du hva du allerede har

Første stopp er den månedlige regningen fra forretningsføreren. Fakturaen skal spesifisere hvilke poster som ligger i felleskostnaden, inkludert eventuell bredbånds- og TV-avtale.

Finner du ikke noe tydelig på fakturaen, er det tre andre steder å lete:

• Styrets årsmelding og budsjett. Store faste utgifter som en kollektiv internettavtale står alltid oppført her.
• Husordensregler og vedtekter. Boligselskapet er pålagt å gjøre felles avtaler kjent for beboerne.
• Leverandørens egne sider. Har borettslaget en Telenor-avtale, kan du logge inn på Mine sider for å se hva som er inkludert og hvilke tillegg du kan velge. Altibox, Telia og GlobalConnect har tilsvarende innsyn for beboere.

Kommer du ingen vei, send en kort e-post til styret og spør direkte: Ligger det bredbånd i felleskostnadene våre, og hvilken hastighet er inkludert?

Les også: Kjøper du bil med stor skjerm: Allianz-studie sidestiller risikoen med 0,8 i promille

Grunnpakken kan du ikke si nei til

En viktig presisering: finnes en kollektiv avtale, så betaler du for grunnpakken enten du bruker den eller ei. Boligselskapet har inngått avtalen samlet, og den enkelte beboer kan ikke trekke seg fra sin del av regningen. Det du derimot kan gjøre, er å oppgradere hastighet eller TV-innhold individuelt og betale tillegget direkte til leverandøren.

Grunnpakken varierer. Hos enkelte fiberselskaper er 1000 Mbit/s standard i felleskostnadene, hos andre starter det på 150-300 Mbit/s med mulighet for å kjøpe raskere hastighet selv. For de aller fleste husholdninger holder grunnpakken i massevis til strømming, hjemmekontor og vanlig nettbruk.

Regnestykket for den enkelte

Sitter du med et eget abonnement til 799 kroner måneden ved siden av en kollektiv avtale du uansett betaler for, kaster du bort nær 9 600 kroner i året. Oppsigelse av eget abonnement har normalt én måneds frist, og wifi-ruter og eventuell TV-boks fra fellesavtalen leveres som regel inkludert, uten ekstra månedlig leie.

En rask sjekk av fakturaen og én e-post til styret er alt som skal til for å finne ut om du hører til dem som dobbeltbetaler.

Les også: Fra 20. november krever Klarna kredittvurdering på hvert eneste kjøp: Slik treffer det netthandelen din

Les også: BYD viser Seal 07 generasjon 2: 875 km rekkevidde og massasjestoler i mellomklasse-sedanen