Har du en skuff full av USB-C-kabler? Denne detaljen avgjør om telefonen lader på halv fart

Etter at EU påla USB-C som felles ladestandard, har mange nordmenn stablet opp kabler og adaptere fra ulike produsenter. På overflaten er de identiske. Under plasten er de langt fra like.

En billig kabel uten e-merker kan gi halvparten av ladehastigheten laderen din er i stand til å levere. Og i verste fall kan den overhetes og starte brann.

Fra 60 til 240 watt på samme plugg

Kravet til USB-C ble innført gradvis. Fra 28. desember 2024 må mobiltelefoner, nettbrett, hodetelefoner, spillkonsoller og en rekke andre produkter som selges i EU og EØS ha USB-C-tilkobling. Bærbare datamaskiner blir omfattet av det samme kravet fra 28. april 2026.

I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som håndhever regelverket, og forbrukere kan velge om de vil kjøpe produktet med eller uten lader.

Problemet er at kontakten er standardisert, men det som skjer inne i kabelen, er det ikke. Dagens USB Power Delivery-standard finnes i to nivåer. Standard Power Range (SPR) er begrenset til 100 watt og bruker spenningene 5V, 9V, 15V og 20V. Extended Power Range (EPR), som kom med spesifikasjonen PD 3.1 i mai 2021, utvider den maksimale ytelsen fra 100 watt til 240 watt ved 48 volt og 5 ampere.

For å komme opp i de høyeste nivåene innfører PD 3.1 tre nye faste spenninger på 28V, 36V og 48V, som gir henholdsvis 140, 180 og 240 watt.

E-merkeren er den avgjørende brikken

Det som skiller en billig kabel fra en profesjonell ladekabel, er en liten elektronisk komponent kalt en e-merker. Den forteller laderen hvor mye strøm kabelen tåler.

Regelen er enkel. Kabler som skal føre mer enn 3 ampere, må ha en e-merker. Uten den slår sikkerhetsmekanismen inn: finner ikke laderen noen e-merker, begrenser den seg selv til 3 ampere, som tilsvarer 60 watt ved 20 volt.

Konsekvensen er at en 100-watts lader kobles ned til 60 watt hvis kabelen mangler brikken. For en kraftig bærbar datamaskin betyr det nesten halvert ladehastighet, selv om både lader og maskin i utgangspunktet støtter mer.

For EPR-kabler som skal levere opptil 240 watt, er kravene enda strengere. Kabelen må ha en e-merker som er satt til EPR-modus og som melder fra om at den støtter 50 volt og 5 ampere, og minimum arbeidsspenning må være minst 53,65 volt.

Slik unngår du de dårligste kablene

Det finnes billige USB-C-kabler på markedet som ikke oppfyller sikkerhetskravene. En kabel som markedsføres som «rask lading», men som mangler både e-merker og sertifisering, kan i praksis gjøre skade.

Satechi advarer om at en kraftig strømforsyning som forsøker å levere 96 watt gjennom en kabel som bare tåler 3 ampere, kan føre til at ledningene brenner ut eller ødelegger utstyret. Og faren stopper ikke der: å sende 5 ampere gjennom en kabel som er dimensjonert for 3, gir motstandsvarme som kan smelte isolasjonen eller starte brann.

Den beste garantien er sertifisering fra USB Implementers Forum, bransjeorganisasjonen som eier standarden. Sertifiserte ladere gjennomgår grundig testing for å sikre at de kan levere strøm trygt til en rekke ulike enheter og motvirke risiko for overoppheting og overlading.

Praktisk sett er det tre ting du skal se etter på pakken:

- Wattstyrke: 60W-kabler holder til telefoner, mens laptop og nettbrett i det høyere sjiktet trenger 100W eller mer. - E-merker: eksplisitt merking hvis kabelen skal brukes til noe kraftigere enn en telefon. - USB-IF-sertifisering: logoen bekrefter at kabelen er testet mot standarden.

Mangler alt dette, er kabelen i beste fall en telefonlader, og i verste fall en risiko.