Europeisk gjennombrudd: Netthinneimplantat med smarte briller gir syn tilbake til pasienter som er blitt blinde

Godkjenningen er den første i verden av sitt slag for et hjerne-datamaskin-grensesnitt som skal gi tilbake evnen til å lese bokstaver, tall og ord til mennesker som er blitt blinde av aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).

Systemet heter PRIMA og består av en bitteliten fotovoltaisk brikke på 2 x 2 millimeter som opereres inn under netthinnen, og et par spesialbriller med kamera som projiserer nær-infrarødt lys ned på implantatet. Selskapet bak, amerikanske Science Corporation, kunngjorde den europeiske lanseringen 22. juli 2026 etter at godkjenningsorganet DEKRA utstedte CE-merket under EUs regelverk for medisinsk utstyr.

Kommersialiseringen starter i Tyskland, og CE-merkingen åpner distribusjon i 30 europeiske land.

Slik virker det

PRIMA (Photovoltaic Retina Implant Microarray) er en silisiumbrikke med 378 mikroskopiske solceller som er følsomme for infrarødt lys. Kameraet i brillene fanger opp omgivelsene, og en projektor i brilleglasset sender bildet som infrarødt lys direkte ned på brikken under netthinnen. Solcellene omdanner lyset til elektriske impulser som stimulerer de gjenværende bipolare cellene i netthinnen, og hjernen tolker signalet som et bilde.

Les også: Snart forsvinner Gemini Lives største plage: Filer kan deles direkte i stemmesamtalen

Fordi strømmen genereres av selve lyset, trenger implantatet verken batteri eller ledninger inn i øyet. Brillene har også en zoom-funksjon som lar brukeren forstørre det sentrale synsfeltet.

Teknologien er utviklet for pasienter med langtkommen geografisk atrofi, den tørre og mest utbredte formen for AMD, der cellene i den gule flekken sentralt i netthinnen gradvis dør. Det er denne delen av øyet som brukes til å lese og gjenkjenne ansikter.

Fire av fem leste bokstaver igjen

Godkjenningen bygger på PRIMAvera-studien med 38 pasienter ved 17 klinikker i fem europeiske land. Etter ett år hadde 80 prosent av deltakerne oppnådd en klinisk betydelig forbedring i synsstyrken, målt til minst 0,2 logMAR på standardisert lesetavle. Den gjennomsnittlige gevinsten var 25,5 bokstaver, tilsvarende mer enn fem linjer på synstavlen.

«Disse pasientene, som hadde mistet det sentrale synet fullstendig, har fått det tilbake og kan lese bokstaver, tall og ord», sier professor Frank Holz, en av hovedforskerne bak studien.

Les også: Oppdater til iOS 26.6 før du hopper til iOS 27: Slik forbereder Apple Siri AI på iPhone din

84 prosent av deltakerne brukte apparatet hjemme til lesing etter ett år, og ingen mistet naturlig sidesyn som følge av inngrepet.

Behandlingen er ikke uten risiko. Ifølge en gjennomgang i Retinal Physician opplevde 19 av de 38 deltakerne minst én alvorlig bivirkning knyttet til operasjonen, blant annet forhøyet øyetrykk, netthinneavløsning og makulahull. De fleste komplikasjonene oppstod innen to måneder etter inngrepet.

Første grensesnitt for formsyn

Selskapet fremhever at PRIMA er det første hjerne-datamaskin-grensesnittet i verden som er CE-godkjent for å gjenopprette det som kalles formsyn, altså evnen til å skille ut former, bokstaver og ord, ikke bare lyspunkter.

«Vi er stolte av å være det første BCI-selskapet med en CE-merket enhet for gjenoppretting av detaljert formsyn», sier Science-sjef Max Hodak i pressemeldingen. Hodak var med på å grunnlegge Elon Musks selskap Neuralink før han i 2021 startet Science Corporation, som overtok PRIMA-teknologien fra franske Pixium Vision.

Les også: Ingen wifi på hytta: Slik laster du ned Netflix og Spotify på forhånd

I USA har PRIMA fått både Breakthrough Device- og Humanitarian Use Device-status hos legemiddelmyndigheten FDA, men er ennå ikke godkjent for salg der.

Rammer titusener av nordmenn

AMD er den vanligste årsaken til alvorlig synstap i den vestlige verden. Ifølge Norges Blindeforbund har mer enn hver tiende person over 70 år i Norge mistet skarpsynet eller lesesynet i større eller mindre grad på grunn av sykdommen. Verdens helseorganisasjon rangerer AMD som den tredje vanligste årsaken til synstap globalt.

Behandlingen har hittil vært konsentrert om å bremse den våte formen med gjentatte injeksjoner i øyet. For pasienter som allerede har utviklet langtkommen geografisk atrofi, har det ikke eksistert noen effektiv behandling for å gjenvinne det tapte sentralsynet. Science Corporation vurderer nå om samme teknologi kan brukes ved andre arvelige netthinnesykdommer, blant dem Stargardts sykdom og retinitis pigmentosa.

Selskapet har ikke opplyst når det første inngrepet skjer i Tyskland, eller hvilken pris behandlingen vil ha i det europeiske markedet.

Les også: Samsung-sjokk: Mobilavdelingen melder historiens første tap

Les også: Eks-PlayStation-sjef om manglende Bloodborne til PS5: «Det er et komplett mysterium»