Beijing legger 270 milliarder på bordet: Åtte nye reaktorer godkjent i én runde

Vedtaket ble fattet av Statsrådet, Kinas regjeringsorgan, og omfatter fire prosjekter i fire ulike provinser til en samlet investering på over 170 milliarder yuan, rundt 270 milliarder kroner.

Med det legger Beijing på et nytt lag i det som allerede er verdens raskeste kjernekraftutbygging. Siden 2022 har kinesiske myndigheter godkjent godt over ti nye reaktorer i året, og målet er 110 gigawatt installert kapasitet innen 2030.

Fire provinser, to teknologier

De åtte reaktorene fordeler seg på Jinqimen i Zhejiang, Taipingling i Guangdong, Zhuanghe i Liaoning og Laiyang i Shandong. Alle fire ligger langs kysten, der kjølevann fra havet gjør driften enklere.

Prosjektene bygger på Kinas hjemmeutviklede tredjegenerasjonsteknologi. Fire enheter i Zhejiang og Guangdong er av den nye typen Hualong One 2.0 med 1.217 megawatt hver, mens de to Guohe One-reaktorene i Shandong leverer 1.543 megawatt hver. De to enhetene i Liaoning bygger også på Hualong-teknologien.

Les også: Lekkasje avslører Samsungs hemmelige veikart: Dette er alle Galaxy-nyhetene frem til 2027

Statsrådet knyttet godkjenningen til et krav om at anleggene «skal bygges og drives etter verdens høyeste sikkerhetsstandarder».

Femti reaktorer på fire år

Fredagens vedtak er ikke et unntak, men et mønster. Siden 2022 har kinesiske myndigheter godkjent 49 nye reaktorer til en samlet prislapp på nesten 1.000 milliarder yuan, rundt 1.500 milliarder kroner.

Utbyggingen skal gjøre kinesisk strømforsyning mindre avhengig av kull uten å svekke leveringssikkerheten når vind- og solkraft varierer.

Ambisjonene har vært større enn leveransene. Landet nådde ikke sitt tidligere mål om 58 gigawatt innen 2020 eller 70 gigawatt innen 2025, blant annet på grunn av en godkjenningspause etter Fukushima-ulykken i 2011 og forstyrrelser i leverandørkjedene.

Les også: BYDs 1.100 km elbil-løfte holder ikke: Slik avslører fysikken Denza Z9S-påstandene

Skarp kontrast til norsk tempo

Mens Kina rykker frem åtte reaktorer i én runde, står norsk kjernekraft nærmest stille. Kjernekraftutvalget leverte i april utredningen NOU 2026:4 «Kjernekraft i Norge?» til Energidepartementet, og et enstemmig utvalg frarådet at Norge nå starter en fullskala prosess for å bli kjernekraftnasjon.

Utvalget peker på at Norge mangler både erfaring og komparative fortrinn, og at en eventuell reaktor uansett tidligst kan stå ferdig midt på 2040-tallet. I stedet foreslås et kompetanseprosjekt med en tidshorisont på minst ti år, for å holde døren åpen.

Forskjellen i tempo er iøynefallende: Der Kina rullerer inn nesten femti reaktorer på fire år, holder Norge fortsatt spørsmålet om én reaktor åpen. Den norske debatten dreier seg om små modulære reaktorer, SMR, som er samme teknologi i mindre og enklere design, men kommersiell drift av SMR i Norge ligger fortsatt et par tiår frem i tid.

Les også: Netflix betaler 4,8 milliarder kroner: Hele The Walking Dead-universet kommer til global strømming

Les også: Trump angriper elbileiere: Hevder de «lider av en sykdom»