Banker slår alarm: 17 svindelmetoder rammer nordmenn akkurat nå

Bankene stanset svindelforsøk for 1,5 milliarder kroner i fjor, men svindlerne skifter taktikk raskere enn før. Det er manipuleringssvindel, altså bedrageri der ofrene selv flytter pengene, som vokser mest.

Fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, Gry Nergård, sier i en uttalelse fra april at angrepene blir mer sofistikerte.

«At tapene går ned viser at konkrete tiltak hos bankene virker. Likevel er svindlerne raske og tilpasningsdyktige», uttaler hun.

Tapene falt, så steg de igjen

Finanstilsynets statistikk for første halvår 2025 viste at det samlede svindelbeløpet ved kontooverføringer og betalingskort var 404 millioner kroner, en nedgang på 35 prosent fra halvåret før. Det var første gang Finanstilsynet målte en reduksjon siden rapporteringen startet.

Optimismen ble kortvarig. I andre halvår steg beløpet igjen til 558 millioner kroner, slik at hele 2025 endte på 962 millioner kroner. Med 4,6 millioner BankID-brukere i Norge er de fleste innenfor rekkevidde av en svindler.

De vanligste metodene akkurat nå

Bankene advarer mot 17 ulike svindelmetoder i 2026. Disse fem rammer flest nordmenn nå:

1. «Trygg konto»-bløffen. Noen ringer fra et nummer som ser ut til å tilhøre banken eller politiet, og forteller at kontoen din er kompromittert. Du blir bedt om å overføre pengene til en «sikker konto» som i realiteten kontrolleres av svindleren.

2. Investeringssvindel via sosiale medier. Falske artikler med kjente nordmenn som Erna Solberg eller Olav Thon lokker leseren inn på en plattform som lover høy avkastning. Etter registrering ringer en «rådgiver» som vil ha BankID-koder eller installere fjernstyringsprogrammer som AnyDesk eller TeamViewer.

3. Hjemmebesøk. En person banker på døra, av og til i uniform, og tilbyr seg å «sikre» bankkortet, mobilen eller BankID-en din. Metoden rammer særlig eldre.

4. Kjærlighetssvindel. Kontakten starter på dating-app eller sosiale medier og ender med pengeoverføringer til en «kjæreste i nød».

5. Misbruk av offentlige navn. Finanstilsynet bekreftet nylig flere tilfeller der tilsynets navn og ansatte misbrukes til å skape tillit til falske lånetransaksjoner.

Ragnhild Georgsen, svindelekspert i Sparebanken Norge, peker på hvor overbevisende henvendelsene er blitt. «Svindlerne har lært mye de siste årene. De ringer fra et nummer som ser ekte ut, og har en overbevisende historie», sier hun i en pressemelding fra februar.

I én av sakene hun viser til ble en kunde lurt til å overføre nesten 100 000 kroner i den tro at vedkommende hjalp politiet.

Sjekkliste hvis du har klikket eller svart

Informasjonssiden svindel.no, drevet av blant annet finansnæringen, gir disse rådene:

• Oppgi aldri BankID-koder, passord eller engangskoder over telefon eller chat.

• Tillat aldri fjernstyring av PC eller mobil for noen du ikke kjenner personlig.

• Ikke godkjenn betalinger, lån eller overføringer du ikke selv har satt i gang.

• Kontakt banken umiddelbart hvis du har overført penger eller delt koder, og sperr kort.

• Anmeld saken til politiet og sjekk om plattformen står oppført i Finanstilsynets markedsadvarsler.

Et budskap går igjen hos både bankene og politiet: ingen seriøs aktør vil noen gang be om BankID-koder over telefon, og ingen kommer hjem til deg for å hente kortet eller mobilen din. «Du må aldri slippe noen inn. Ingen fra banken eller politiet kommer hjem til deg for å sikre bankkort, mobil eller BankID», understreker Georgsen.