80 milliarder på ti år: Slik skal Statkraft bygge norsk vannkraft på nytt

Det meste skal gå til å fornye gamle vannkraftverk fra 1920- til 1950-tallet, og selve oppgraderingen handler like mye om fleksibilitet som om flere kilowattimer på regningen.

Statlige Statkraft kunngjorde planen tirsdag 19. mai 2026. De rundt 80 milliardene er øremerket norsk vannkraft i perioden 2026 til 2035, ifølge selskapets egen prosjektoversikt. Det er en kraftig oppjustering fra det tidligere anslaget på 44 til 67 milliarder kroner.

Rundt halvparten av beløpet er satt av til større vedlikehold på eksisterende anlegg. Den andre halvdelen skal brukes på oppgradering, videreutvikling og økt installert effekt.

Fem store oppgraderinger innen 2030

Statkraft har varslet minst fem omfattende prosjekter som skal være i gang før 2030. Listen omfatter Nore i Buskerud, Mår i Telemark, Aura i Møre og Romsdal og Høyanger K5 i Vestland. I tillegg utvides Alta kraftverk i Finnmark med et tredje aggregat. Flere av kraftverkene har vært i drift siden mellomkrigstiden og første etterkrigstid.

Det første store prosjektet ruller allerede. Nye Svean kraftverk i Trondheim har en prislapp på rundt 1,2 milliarder kroner og bygges 120 meter inne i fjellet. Det får tre aggregat på 12 MW hver og skal etter planen stå ferdig i februar 2028.

Det gamle Svean-anlegget fra 1940 produserer i dag rundt 120 GWh i året og forsyner om lag 6.000 husstander. Den nye versjonen øker årsproduksjonen med 10 GWh, eller drøyt åtte prosent, takket være mer effektive turbiner.

«Vi bygger et nytt Svean kraftverk for å sikre fortsatt kraftproduksjon i 50 nye år. Dette er en av mange investeringer vi planlegger i norsk vannkraft framover», sier utviklingsdirektør Pål Otto Eide.

Effekt blir viktigere enn flere kilowattimer

Statkraft eier en betydelig andel av de norske vannmagasinene, og selskapet legger vekt på at oppgraderingene først og fremst handler om effekt, altså hvor mye kraft anleggene kan levere på kort varsel, og ikke om å produsere flere kilowattimer over et helt år.

«Effektoppgradering handler ikke bare om å levere mer energi, men om raskt å kunne variere levert effekt over kortere tidsrom», sier Jan Petter Haugli, Vice President Electro i Statkraft.

I et kraftsystem med mye vindkraft og solenergi svinger tilbudet mer enn før. Et fleksibelt vannkraftverk kan sende vann gjennom turbinene når strømprisen er høy, og holde tilbake når den er lav. Det er det norsk vannkraft i økende grad skal brukes til.

Hva betyr det for strømregningen?

Norsk vannkraft står i dag for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i landet, med drøyt 1.800 kraftverk, en samlet installert effekt på 34 GW og en midlere årsproduksjon på rundt 138 TWh.

For den vanlige strømkunden blir den umiddelbare effekten liten. Svean står ferdig først i 2028, og de øvrige store oppgraderingene strekker seg fram mot 2030 og videre. Den økte fleksibiliteten er dessuten ment å dempe pristopper over tid, ikke å trekke nivået ned i hele markedet.

Først når flere av oppgraderingene er ferdige, kan kombinasjonen av mer regulerbar effekt og bedre magasinstyring merkes som mer stabile priser i timene der forbruket er høyest. På kort sikt er det først og fremst forsyningssikkerheten, og levetiden på den aldrende anleggsparken, som er kjøpt for de 80 milliardene.