Ny studie: Mye skjermtid tidlig i barndommen henger sammen med svakere hukommelse og dårligere karakterer

Effekten var sterkest ved ett års alder og dukket opp igjen rundt skolestart. I mellomperioden fant forskerne derimot ingen tydelig sammenheng, ifølge en oppsummering fra ScienceDaily av det ferske arbeidet.

Bak studien står forskere ved Inserm i Frankrike og National University of Singapore. De fulgte 502 barn i Singapore-kohorten GUSTO fra ettårs alder og målte skjermbruk på seks tidspunkter fram til åtte år, før de testet skoleprestasjoner ved ni år og arbeidshukommelse ved 10,5 år. Arbeidet ble publisert i World Journal of Pediatrics 3. juni 2026, opplyser EurekAlert i pressemeldingen fra tidsskriftet.

To vinduer der hjernen er ekstra sårbar

Sammenhengen var kraftigst ved ett års alder. «Effektstørrelsene vi så ved ett års alder, var de største blant alle tidspunktene vi undersøkte», skriver forfatterne, som beskriver spedbarnsfasen som et «vindu av forhøyet sensitivitet, der hjernen under utvikling er særlig sårbar for at læringssamspill fortrenges av skjermtid».

Det overraskende funnet er hva som skjer i mellomtiden. Ved to og tre års alder fant forskerne ingen signifikant kobling mellom skjermtid og senere prestasjoner. Rundt skolestart kom effekten tilbake. «Vi ble også overrasket over at mens skjermbruk ved to og tre år ikke viste tydelige sammenhenger, dukket koblingene opp igjen ved seks år», siterer SciTechDaily forskerne på.

Les også: Lamborghini om rik kunde som ville tune en klassiker: «Svaret er nei» uansett prislapp

Verdens helseorganisasjon og American Academy of Pediatrics anbefaler at barn under 18 til 24 måneder holdes helt unna skjermer, og at bruken holdes under én time om dagen for barn mellom to og fem år.

En finsk studie peker motsatt vei

Bare uker etter Singapore-arbeidet la forskere ved Universitetet i Øst-Finland og Universitetet i Jyväskylä fram et resultat som pekte i motsatt retning. De fulgte 260 barn, 124 jenter og 136 gutter, i åtte år som del av det finske PANIC-prosjektet og testet dem med kognitive prøver i snitt ved 15,8 års alder.

Konklusjonen der var at ungdommer som hadde brukt mer tid foran skjermen gjennom oppveksten, faktisk skåret bedre på tester av læring, oppmerksomhet og arbeidshukommelse. «Funnene tyder på at skjermtid kan støtte barns og ungdommers kognitive prosessering», sa doktorgradsstipendiat Petri Jalanko til Medical Xpress.

Jalanko understreket samtidig at det er innholdet som avgjør: «Vi bør ikke se på skjermtid som utelukkende skadelig, men søke en balanse mellom fysisk aktivitet og skjermtid som fremmer aktiv tenkning.» PANIC-studien ble publisert i Pediatric Exercise Science tidligere i august.

Les også: Toyota MR2 gjør comeback: Ny sportsbil med 600 HK og motor midt i bilen

Hvorfor peker de i hver sin retning

De to studiene måler ikke det samme. Det finske arbeidet fulgte hovedsakelig eldre barn og tenåringer og skiller mellom typer skjermbruk, der programmering, problemløsning og aktiv læring trekker i positiv retning. Singapore-studien måler total tid foran skjermen i de aller yngste årene, der aktiv bruk knapt gir mening.

Alderen på barna er den mest åpenbare forskjellen. Spedbarnshjernen bygger nettverk gjennom ansikt-til-ansikt-samspill med foreldre, og tid foran skjermen fortrenger denne kontakten på en måte som en 15-årings gaming-økt ikke gjør.

For norske foreldre til småbarn er det denne skillelinjen som er den praktiske: rådene fra WHO og de amerikanske barnelegene om null skjermtid før halvannet til to år og maks én time daglig i førskolealder får ny støtte i tallene fra Singapore.

Les også: OpenAI-sjefen innrømmer: AI har ennå ikke hatt sitt iPhone-øyeblikk, peker på det som mangler

Les også: BYD Denza Z9 GT lader med 722 kW: Problemet er at ingen ladestasjon i Europa klarer det