NASA-studie snur antakelsene om solstormer: Risikoen for GPS og strømnett kan være dobbelt så stor

Studien, publisert i tidsskriftet Nature, viser at det man lenge har trodd var en naturlig øvre grense for hvor hardt en solstorm kan slå ned i jordens magnetosfære, i realiteten kan være en statistisk illusjon. Konsekvensen er at de kraftigste stormene kan ha rundt dobbelt så stor virkning på satellitter, GPS og strømnett som eksisterende modeller anslår.

Bak arbeidet står Nithin Sivadas ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland, sammen med Maria-Theresia Walach ved Lancaster University i Storbritannia. Rommeteorologer har i flere tiår observert at når solvinden blir sterk nok, ser det ut til at jordens magnetiske respons flater ut, såkalt metning. Den nye analysen argumenterer for at denne utflatingen ikke er ekte.

Målingene 1,5 millioner kilometer unna er problemet

Kjernen i studien handler om hvor solvinden faktisk måles. Nesten alle sanntidsdata om solstormer kommer fra satellittene WIND, ACE og DSCOVR, som ligger i Lagrange-punktet L1, cirka 1,5 millioner kilometer nærmere solen enn jorden. På den strekningen kan solvinden endre karakter før den treffer jordens magnetiske skjold.

Når forskerne sammenlignet L1-målinger med den geomagnetiske responsen på bakken, dukket det opp en systematisk skjevhet: de aller høyeste verdiene i L1 ble ofte fulgt av mer moderate utslag ved jorden. Det er et klassisk statistisk fenomen kjent som regresjon mot gjennomsnittet, ekstreme målinger har en tendens til å bli fulgt av mindre ekstreme.

Les også: Ny studie fant personopplysninger i 35 av 38 bruktbiler: Slik nullstiller du bilen før du selger den

Ved å korrigere for denne skjevheten forsvinner metningen helt, og forholdet mellom solvindens styrke og jordens respons blir lineært. Det betyr i praksis at det ikke finnes en øvre grense i dataene, jo hardere stormen slår inn, jo hardere reagerer magnetosfæren.

Forskerne: Risikoen har vært systematisk undervurdert

Sivadas oppsummerer det slik i NASAs egen omtale av studien: «Vi antar vanligvis at sannheten ligger et sted rundt målingen. Men sannsynlighetsteorien viser at den heller til den ene siden. Det er derfor risikoen fra romvær ser undervurdert ut.»

Medforfatter Maria-Theresia Walach ved Lancaster University understreker at magnetosfæren fortsatt beskytter oss det meste av tiden, men at antakelsen om en øvre grense må revideres. Hun sier til Phys.org at «hvis det ikke finnes noen øvre grense for planetens respons på solvinden, må modellering av ekstreme tilfeller ta hensyn til det, og vi bør være årvåkne mot romværseffekter».

Fagfellevurderingen av selve arbeidet ligger i Nature under tittelen «Regression to the mean can explain saturation of geomagnetic storms», publisert sommeren 2026.

Les også: Tesla Model Y kollapser i europeisk elbilsalg: Skoda Elroq er den store vinneren i juli

Norge er ekstra utsatt: GPS og kraftnett i frontlinjen

For Norge er dette mer enn akademisk. Landets høye breddegrad gjør at ionosfæren over oss reagerer kraftigere på solstormer enn lengre sør, noe som slår direkte inn i posisjons- og navigasjonstjenester.

Kartverket driver overvåkingstjenesten seSolstorm, som gir en løpende oversikt over hvordan solstormer påvirker satellittposisjonering over hele landet. Bakgrunnen er nettopp at «solstormer og forstyrrelser i ionosfæren kan slå ut GPS-stasjoner og posisjonstjenester eller gi upresise målinger». For yrkesbrukere som anleggsbransjen, sjøfart og luftfart betyr det at posisjonen plutselig kan bomme med meter.

Kraftnettet er den andre store bekymringen. Norsk Romsenter påpeker at «et av de mer alvorlige scenarioene er hvis en kraftig solstorm slår ut kraftnettet. Selv én trafostasjon kan det ta lang tid å erstatte eller reparere». Under Halloween-stormene i 2003 mistet titusenvis av mennesker i Sør-Sverige strømmen.

Kombinert med tidligere NASA-forskning på varsling av solstormer gir Sivadas og Walachs arbeid en ubehagelig konklusjon: modellene som ligger til grunn for beredskapen mot ekstreme solstormer, har vært for optimistiske. Neste virkelig store storm kan slå hardere ned enn planleggerne har regnet med, og på norske breddegrader er det de færreste som kan skjerme seg.

Les også: Fem innstillinger kutter vintertapet på elbilen: Så mye rekkevidde vinner du tilbake

Les også: Produsentene markedsfører disse funksjonene dyrt: De fleste trenger dem aldri