Tollregler fra nyttår: Fire av fem europeiske elbiler rammes av 10 prosent toll

Årsaken er en innstramming i den såkalte opprinnelsesregelen i handelsavtalen mellom EU og Storbritannia, som trer i kraft 1. januar 2027. Bransjeorganisasjonen for europeiske bilprodusenter, ACEA, advarer om at regelen rammer så godt som hele den europeiske elbileksporten til britene, og at regningen havner hos kjøperne.

I et brev til EU-ledere 17. september 2026 anslo ACEA at 520.000 elbiler og varebiler står for eksport fra EU til Storbritannia i 2027, med en samlet verdi på 17,9 milliarder euro. Av disse vil om lag 82 prosent ikke oppfylle de nye kravene, tilsvarende 426.000 biler. Den totale tollregningen anslås til 1,47 milliarder euro (rundt 17 milliarder kroner), bare i 2027.

Batteriet er flaskehalsen

Fra 1. januar 2027 må minst 55 prosent av en elbils verdi stamme fra EU eller Storbritannia for å slippe toll. For batteripakken alene er kravet 70 prosent, og for selve battericellene 65 prosent. Siden batteriet utgjør rundt 40 prosent av bilens pris, og en stor andel av cellene fortsatt produseres i Asia, sliter europeiske produsenter med å komme over tersklene.

En rapport fra LSE Consulting som ACEA og britiske SMMT fikk utarbeidet i høst, konkluderte med at kun 23,9 prosent av batterielbilene vil oppfylle 2027-reglene, og bare 1,7 prosent av ladbare hybrider. Tallene er ventet å fungere som grunnlag i den politiske dragkampen om en utsettelse.

Les også: Bankene advarer om ny BankID-svindel: Én av tre norske bedriftsledere er allerede angrepet

Bransjen ber om pusterom, Brussel har bundet seg

ACEA foreslår en overgangsperiode der dagens fleksible regler for batteripakker videreføres til utgangen av 2029, før strengere krav til battericeller innføres i 2030 og til katodematerialer i 2032. Organisasjonen skriver at «medlemmene fra alle produksjonssegmenter, personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy, er enige om at batterireglene som er forutsatt i avtalen fra januar ikke kan innfris», ifølge sammendraget ACEA sendte EU-ledere.

Problemet er at EU og Storbritannia allerede en gang har utsatt reglene. Da partene i desember 2023 ga bransjen en forlengelse på tre år, var det med en klausul om at ingen ytterligere forlengelse skulle vurderes. Det såkalte Partnerskapsrådet har ikke myndighet til å endre opprinnelsesreglene igjen før i 2032.

Konsekvensen for norske kjøpere

Norge er ikke direkte part i avtalen mellom EU og Storbritannia, men handelen rammer også norske forhold på to nivåer. For det første: britiske bilbyggere, som MINI og Nissan, risikerer tollsmell når bilene krysser til kontinentet, noe som påvirker modellutvalget og prisene også på det norske markedet. For det andre: Norge blir som EØS-land regnet som tredjeland under opprinnelsesreglene, hvilket betyr at batterier produsert i Norge ikke teller som europeiske i regnestykket. Det rammer prosjekter som Morrow Batteries i Arendal.

Frankrike og Tyskland har foreslått å inkludere EØS-landene og Storbritannia i EUs «Made in Europe»-ordning, men på vilkår av at Norge innfører de samme straffetollene mot kinesiske elbiler som EU gjør. Norge har i dag null toll på kinesiske elbiler, og 36 prosent av elbilimporten i 2026 kom fra Kina. Rådgiver Espen Thygesen i tankesmien Agenda advarer om at det vil sette en farlig presedens om EU kan diktere norsk handelspolitikk utenfor EØS-avtalen.

Les også: Kinesisk elbil i oppkjørselen: Hva produsenten faktisk vet om kjøringen og vanene dine

Beslutningen om en eventuell utsettelse av tollreglene ventes å bli avgjort i Brussel i løpet av de neste ukene, med drøyt sju uker til reglene formelt trer i kraft.

Les også: Skjult liste i telefonen viser alle abonnementene dine: Finn dem på to minutter