Elbiler
Kinas elbiler er så tunge at de ødelegger veiene: Myndighetene vurderer egne bompenger
Kina har ikke lenger råd til å reparere veiene sine, og de tunge elbilene får skylden.
Nye kinesiske elbiler nærmer seg tre tonn, veiene knekker sammen under vekten, og bensinavgiftene som tradisjonelt betaler for reparasjonene, forsvinner. Nå diskuterer myndighetene i Beijing en helt ny avgiftsmodell der elbilene betaler per kjørte kilometer.
Ifølge en rapport fra en forskningsenhet under det kinesiske transportdepartementet mangler landet rundt 50 prosent av det årlige budsjettet som skal til for å vedlikeholde vanlige veier. Rundt 40 prosent av de lokale veiene står oppført til reparasjon, men får ikke midler. Den samlede finansieringssvikten er anslått til om lag 300 milliarder yuan, eller nær 44 milliarder dollar i året.
Elbiler over 5 meter er blitt normalen
Bakteppet er en dramatisk vektøkning i det kinesiske bilmarkedet. I første halvår av 2026 var 60 prosent av alle nye biler som ble lansert i Kina, over fem meter lange. Andelen kompaktbiler under 4,5 meter har falt til bare 2 prosent, ned fra 13 prosent året før.
Vekten følger med. BYDs storselger Tang veier 2.970 kilo og måler 5,3 meter. Andre modeller, som Yangwang U8, Nio ET9 og Zeekr 9X, ligger i samme sjikt. Til sammenligning veier en tilsvarende bensin-SUV vanligvis mellom ett og halvannet tonn mindre.
Problemet er at veiene i Kina er dimensjonert for lettere trafikk, og at elbilene ikke betaler drivstoffavgift. Statskassen mister inntekter samtidig som slitasjen øker.
Beijing strammer inn med tre grep
Myndighetene har allerede begynt å endre skattereglene for å tette hullet. Salgsavgifts-rabatten for elbiler er halvert, slik at maksimal rabatt nå er 15.000 yuan, tilsvarende rundt 2.250 dollar. Årsavgiftsfritaket for ladbare hybrider og elbiler med rekkeviddeforlenger er fjernet helt.
Det mest inngripende forslaget er likevel kilometeravgiften. I Hainan-provinsen tester myndighetene et pilotprosjekt der GPS-sporing brukes til å beregne en dynamisk avgift basert på kjørt strekning. Modellen skal etter planen kunne rulles ut nasjonalt dersom pilot-fasen lykkes.
Statskanalen People's Daily har gått hardt ut mot bilindustrien og oppfordret produsentene til å "vende tilbake til fornuften", med henvisning til at de stadig større modellene skaper problemer for byinfrastrukturen og øker energiforbruket.
Debatten når også Europa og USA
Kina er ikke alene om å reagere på elbil-vekten. Paris innførte allerede i september 2024 en egen parkeringstakst for tunge biler, der elbiler over to tonn betaler dyrere enn lettere modeller. For biler med forbrenningsmotor gjelder grensen fra 1,6 tonn. Ordningen ble innført etter en folkeavstemning i februar 2024.
I USA har tunge elbiler blitt trukket fram som en sikkerhetsrisiko for andre trafikanter. Insurance Institute for Highway Safety har advart om at ekstravekten øker faren for alvorlige skader ved kollisjoner, og har foreslått lavere fartsgrenser som et mulig mottiltak.
Norsk infrastruktur bygget for lettere biler
For Norge, som har verdens høyeste elbilandel, er problematikken svært konkret. Norske veier, broer og parkeringshus er dimensjonert for langt lettere kjøretøy enn de tunge SUV-elbilene som nå dominerer nybilsalget.
En Volvo EX90 i toppversjon veier rundt 2,8 tonn, og selv en nyere Tesla Model Y ligger på rundt to tonn. Det er hundrevis av kilo mer enn bensin- og dieselbilene som stod for hoveddelen av trafikken da mange norske veier ble bygget.
Norge innførte i 2023 en vektavgift som også rammer elbiler, og satsen for 2026 er 12,50 kroner per kilo over 500 kg. Norges Automobil-Forbund har krevd at avgiften fjernes, og har omtalt den som en avgift som "burde bli Norges kortest levde avgift noensinne".
Med kinesiske modeller på vei inn i det norske markedet, og med et stadig tyngre elbilsegment også fra europeiske og amerikanske produsenter, blir spørsmålet om hvor mye vekt norsk infrastruktur tåler stadig mer aktuelt.

