Fra 7.000 til 1.000: Opel betaler opptil 3,3 millioner kroner for at ingeniører skal slutte frivillig

Utviklingssenteret som en gang huset 7.000 ingeniører, skal krympe til rundt 1.000 innen utgangen av 2027. Nedbemanningen ble varslet fredag 10. april 2026 og markerer et av de tydeligste tegnene på hvor raskt europeisk bilindustri nå skifter kurs.

Stellantis-konsernet reduserer utviklingsstaben ved det tidligere Opel-hovedkvarteret fra dagens rundt 1.650 ansatte til om lag 1.000. Kuttet på 650 stillinger tilsvarer nesten 40 prosent av arbeidsstokken ved International Technical Development Center, kjent som ITEZ.

Sluttpakker på over en kvart million euro

Ettersom en tariffavtale sperrer for oppsigelser fram til 2029, må Stellantis få folk til å gå frivillig. Løsningen er sluttpakker som ligger langt over det som er vanlig i tysk industri.

En avtale gir opptil 275.000 euro, cirka 3,3 millioner norske kroner, i grunnpakke pluss en engangsbonus på 50.000 euro, ifølge Elektroauto-News. En annen modell er ikke tak-satt, og totalbeløpet kan i teorien passere 450.000 euro, eller nærmere 5,4 millioner kroner.

De eldste ansatte, årgang 1967 og eldre, kan gå av med førtidspensjon og motta 75 prosent av bruttolønnen i inntil 36 måneder. En tredje variant gir permittering med lønn fram til fratredelse, 75 prosent av siste bruttolønn, bedriftspensjon og en engangsutbetaling på 30.000 euro.

En sammenlikning som forteller alt

Da PSA kjøpte Opel i 2017, jobbet det rundt 7.000 utviklere i Rüsselsheim. Etter oppkjøpet, fusjonen med Fiat Chrysler i 2021 og gjentatte sluttpakkerunder er tallet redusert til dagens 1.650.

Blir planen fullført, sitter det igjen om lag én av sju ingeniører i forhold til toppåret.

AI og programvare overlever, motorutvikling forsvinner

Det som gjenstår, sier mye om hvor bilindustrien styrer. Senteret skal fokusere på førerassistansesystemer (ADAS), virtuell utvikling, kunstig intelligens, digital lyssetting, batteriutvikling med vekt på batterisikkerhet og programvaremoduler for Stellantis sin STLA Brain-arkitektur, den elektroniske plattformen som skal drive konsernets neste generasjon biler.

Tradisjonell forbrenningsmotor- og drivlinjeutvikling nevnes ikke i den nye porteføljen. En talsperson for Stellantis knytter tallet til den nye rollen: «Dette definerte oppdraget tilsvarer en organisasjon på rundt 1.000 ingeniører, i tråd med senterets framtidige rolle i det globale utviklingsnettverket.»

Verdifullt signal for norske Opel-eiere

For norske bileiere er retningen mer interessant enn selve stillingskuttet. Stellantis flytter tyngdepunktet i utviklingsarbeidet mot software, AI og assistansesystemer, samtidig som konsernet varsler ansettelse av 2.000 ingeniører i USA og 700 i Frankrike. Det er en tydelig geografisk og faglig omfordeling.

Kombinasjonen av STLA Brain, batterisikkerhet og AI-verktøy avgjør trolig hvordan neste generasjon Opel Astra, Corsa og Grandland vil oppføre seg på norske veier. Mindre skrutrekker, mer kodelinje.

Forhandlingene med bedriftsråd og fagforeningen IG Metall pågår fortsatt. Selve omstillingen skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2027.