AI skulle hjelpe amerikansk politi med rapporter: Feilene gjør jobben tregere enn før

Politidistrikter over hele USA har tatt i bruk AI-generert rapportskriving for å spare tid. Offentlige dokumenter innhentet av Forbes viser at effekten ofte blir det motsatte: rapportene inneholder feil som må rettes manuelt, og betjentene ender opp med å bruke lengre tid enn før.

I Lafayette i delstaten Indiana testet politiet Axons «Form One» i sju måneder. En betjent forklarte at et enkelt skjema som tidligere tok 30 sekunder å fylle ut, nå tar tre minutter med det AI-baserte verktøyet. Årsaken er at systemet blander sammen navn på vitner, skriver inn personer som ikke var til stede, og genererer feil bilnummer.

Feilene tvinger frem etterarbeid

Axon, som er den største leverandøren av kroppskameraer til amerikansk politi, oppgir at rundt 600 politidistrikter bruker selskapets AI-verktøy Draft One og Form One. Til sammen skal det være generert omtrent 600.000 rapporter med AI-assistanse, ifølge selskapets egne tall. Abonnementet koster 199 dollar per betjent i måneden.

Salgsargumentet har hele veien vært tidsbesparelse. Uavhengige gjennomganger peker en annen vei. Politiet i Anchorage i Alaska gjennomførte en tre måneders utprøving og la teknologien på hylla i desember 2024. Visepolitisjefen forklarte at etaten hadde håpet på betydelig tidsbesparelse, men at de ikke fant den. Tiden betjentene brukte på å gjennomgå og korrigere de AI-genererte utkastene, spiste opp gevinsten fra selve utskriften.

Forskning bekrefter mønsteret

Kriminolog Ian Adams ved University of South Carolina, tidligere selv politibetjent, publiserte i 2024 en studie av Draft One i politiet i Manchester i New Hampshire. Studien ble trykket i Journal of Experimental Criminology og konkluderte med at AI-assistert rapportskriving ikke ga noen forbedring i tiden betjentene brukte på å produsere rapportene.

Manchester-politiet, som var det aller første distriktet som testet Draft One, sluttet å bruke verktøyet samme år. Adams har påpekt at politirapporter er et sentralt ledd i hele strafferettskjeden, og at teknologien bør møtes med kontrollert forsøksvirksomhet fremfor entusiasme.

Påtalemyndighet nekter å bruke AI-rapporter

I King County i delstaten Washington har påtalemyndigheten trukket en grense. Kontoret aksepterer ikke rapportnarrativer generert av AI som bevis i rettssaker. Bakgrunnen er at systemene, ifølge påtalejurist Daniel Clark, får navn på vitner og betjenter feil, og at slike feil undergraver betjentenes troverdighet når de skal vitne.

Et annet strukturelt problem er at Draft One er utformet slik at det opprinnelige AI-utkastet slettes automatisk når rapporten eksporteres. Dermed er det i praksis umulig i ettertid å skille hva AI-en har skrevet, og hva betjenten selv har lagt til eller endret. En Axon-leder har bekreftet at ordningen er bevisst, blant annet for å begrense såkalte utleveringsproblemer i rettssaker.

To delstater har allerede lovregulert

Debatten har satt fart i lovarbeidet. I 2025 vedtok Utah loven SB 180, som krever at AI-genererte politirapporter forsynes med et forbehold og bekreftes av betjenten. California gikk lenger med SB 524, som pålegger politiet å opplyse om AI-bruk, forbyr leverandøren å dele data, og krever at det opprinnelige utkastet oppbevares slik at domstolen kan gå det etter i sømmene.

Historien fra amerikansk politi føyer seg inn i et bredere mønster: AI-verktøy blir tatt i bruk i kritisk offentlig infrastruktur før feilmarginen er kartlagt. Når teknologien i tillegg gjør arbeidet tregere enn menneskene den skulle avlaste, blir spørsmålet ikke bare om AI kan brukes forsvarlig i offentlig sektor, men om gevinsten i det hele tatt finnes.