Ny EU-lov fra desember: Krasjer appen og du mister data, kan du kreve erstatning

Det er konsekvensen av EUs nye produktansvarsdirektiv, som for første gang eksplisitt likestiller programvare, kunstig intelligens og digitale filer med fysiske varer når det gjelder erstatningsansvar.

Det nye regelverket, formelt kjent som direktiv 2024/2853, erstatter det gamle produktansvarsdirektivet fra 1985 og skal etter planen gjelde for produkter som settes på markedet fra og med 9. desember 2026.

For den enkelte forbruker betyr endringen at frustrasjonen når en skyapp sletter bildene, en bank-app sender feil overføring eller et smart husholdningsapparat skader annen elektronikk, nå kan få et rettslig grunnlag.

Dette dekker direktivet

Produktbegrepet er kraftig utvidet. Det omfatter nå «enhver løsøregjenstand, selv om gjenstanden er integrert i eller forbundet med en annen løsøregjenstand eller en fast eiendom», og dekker eksplisitt elektrisitet, digitale produksjonsfiler, råmaterialer og programvare.

Les også: Klokken skrus tilbake 25. oktober: Disse smarthjem-enhetene stiller seg ikke automatisk og kan gi deg feil strømpris

Programvare dekkes uavhengig av leveringsform. Operativsystemer, apper, firmware, selvstendige programmer og tjenester som leveres i skyen under en Software-as-a-Service-modell faller alle innenfor, ifølge analyse fra det tyske advokatfirmaet Taylor Wessing.

Også kunstig intelligens er trukket inn. AI-systemer regnes nå som produkter på linje med en vaskemaskin eller en bil, med samme strenge, såkalt objektive ansvar for produsenten.

Åpen kildekode er unntatt, men bare dersom koden ikke er utviklet eller levert som del av en kommersiell aktivitet. Så snart et selskap tjener penger på et åpen kildekode-produkt, gjelder det fulle ansvaret.

Slik kan du få erstatning for tapte data

Den praktisk viktigste endringen for private brukere er at tap av data nå er en kompensabel skade.

Les også: YouTube Premium stiger i Europa: Norge slapp unna etter 42 prosents hopp i 2024

I direktivets fortale heter det at «ødeleggelse eller korrumpering av data, slik som digitale filer slettet fra en harddisk, bør kompenseres, inkludert kostnaden ved å gjenopprette eller gjenskape disse dataene», ifølge direktivteksten.

Det er to viktige begrensninger. Kan du gjenopprette dataene uten kostnad, for eksempel fordi du har en sikkerhetskopi eller kan laste dem ned på nytt, er det ingen erstatning å kreve. Og data som brukes profesjonelt, selv ikke-utelukkende, dekkes ikke av dette direktivet.

Hvem kan holdes ansvarlig? Lista er lang. Produsenter, komponentleverandører, importører, representanter for ikke-EU-produsenter og i visse tilfeller nettbaserte markedsplasser og logistikkleverandører kan alle havne i søkelyset. Også selskaper som vesentlig modifiserer et eksisterende produkt, blir ansvarlige som om de hadde laget det selv.

Lettere å vinne frem i retten

Direktivet gjør det også vesentlig enklere å vinne frem som skadelidt. Reglene «gjør det enklere for forbrukere å påvise ansvar når de krever erstatning, særlig i saker som involverer teknisk komplekse produkter som programvare og AI-baserte varer», heter det hos EU-kommisjonens overgangsplattform.

Les også: HomeView uten App Store: Apples nye smarthjem-skjerm styres av Siri og kommer i november

Konkret innføres det presumsjoner i forbrukerens favør. Dersom produktet ikke oppfyller gjeldende sikkerhetskrav, eller dersom en teknisk kompleksitet gjør det urimelig vanskelig for brukeren å dokumentere hva som gikk galt, kan retten legge til grunn at produktet var defekt.

Du får også rett til å be domstolen om å pålegge selskapet å utlevere nødvendig bevismateriale, opplyser det internasjonale advokatnettverket Jones Day. Det er særlig viktig i saker om kildekode og algoritmer, der forbrukeren ellers er helt avhengig av at produsenten frivillig åpner opp.

Et nytt grep er at manglende sikkerhetsoppdateringer eller svak cybersikkerhet nå kan utløse ansvar. Om en app ikke lenger blir oppdatert og en hacker utnytter en kjent svakhet til å slette eller stjele dataene dine, kan det regnes som en produktfeil.

Hva du bør huske på

For å ha en reell sak må du dokumentere tre ting: at produktet var defekt, at du har lidd en konkret skade, og at det er en årsakssammenheng mellom de to. Tidsfristen er tre år fra du ble eller burde ha blitt klar over skaden, med en absolutt grense på ti år fra produktet ble satt på markedet, melder det internasjonale advokatfirmaet Orrick. For personskader med sent utviklede symptomer utvides den absolutte grensen til 25 år.

Les også: Elbil-paradokset: Tesla-sjefen har pumpet 3,8 milliarder kroner inn hos elbilens motstandere

Direktivet er merket som EØS-relevant og er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, går det frem av oppføringen på Europalov. Innlemmelse i norsk rett krever Stortingets samtykke etter Grunnloven paragraf 26.

For EU-produkter gjelder regelen fra 9. desember 2026. Alt som er satt på markedet før den datoen, forblir under det gamle regelverket fra 1985, så en app du har installert i dag, får ikke automatisk det nye vernet, med mindre den oppdateres eller relanseres etter fristen.

Les også: BYD varsler ladenett i europeisk skala: 100 stasjoner på plass i år og 3.000 innen 2027