EU-landene er ikke enige: Avstemningen om bensinbil-forbudet i 2035 utsettes igjen

Avstemningen i Europaparlamentets transportkomité, som skulle finne sted 5. oktober, er utsatt med cirka to uker. Avstemningen i plenum er nå ventet i november. Årsaken er at partiene i den såkalte sentrumsplattformen fortsatt trenger tid til å bli enige, melder fagsiden electrive.

Det er EU-kommisjonens «Auto Package» det stemmes over, et forslag som vil mykne opp det vedtaket fra 2023 som gjør slutt på nyregistrering av bensin- og dieselbiler i unionen fra 2035.

Fra 100 til 90 prosent

I stedet for et fullt forbud foreslår EU-kommisjonen å senke utslippskravet til nye person- og varebiler fra 100 prosent reduksjon til 90 prosent sammenlignet med 2021-nivå. De siste 10 prosentene kan dekkes gjennom karbonkreditter for bærekraftig drivstoff, e-fuels og lavutslipps-stål produsert i EU.

Pakken ble lagt fram 16. desember 2025. Den inneholder også et «batteri-boost» på 1,8 milliarder euro (cirka 20 milliarder kroner), der 1,5 milliarder euro er øremerket rentefrie lån til europeiske batteriprodusenter.

Les også: Nok en kinesisk Tesla-utfordrer: Li 6 debuterer i Paris neste uke

Konsekvensen av oppmykningen er at bilbransjen regner med at 27-29 prosent av alle nyregistreringer fortsatt vil ha forbrenningsmotor etter 2035, ifølge electrive. Det inkluderer rene bensin- og dieselbiler, ladbare hybrider og rekkeviddeforlengere.

Tyskland drar i én retning, Frankrike i en annen

Tyskland leder an blant medlemsland med lav elbilandel som vil ha mykere krav for å beskytte europeisk bilindustri mot kinesisk konkurranse. På motsatt side står Frankrike og Spania, som har bedt EU om å holde fast ved den opprinnelige planen.

Det politiske tyngdepunktet i Europaparlamentet ligger hos Det europeiske folkepartiet (EPP), som ønsker enda større fleksibilitet enn kommisjonen foreslår. Partiets leder Manfred Weber uttalte at «vi trenger en ramme som kombinerer klimabeskyttelse og konkurransedyktighet for bilindustrien», ifølge spanske Moncloa.

Fra sosialdemokratenes side er skyggerapportør Vivien Costanzo mer forsiktig. Hun sier gruppen vil «gi mer tid til industrien uten å stille spørsmål ved målet om nullutslippsbiler». For at pakken skal gå gjennom må tre parlamentskomiteer først sette sine standpunkter, før den endelige plenumsavstemningen i november.

Les også: Svindlere ringer og tilbyr å komme hjem til deg: Aldri gi dem BankID-koden

Norge har bedt EU om å stå på kravene

Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge EU-reglene for bilutslipp. Norge har allerede langt kortere vei til målet enn de fleste medlemsland. Elbilens andel av nye biler på det europeiske markedet passerte i løpet av 2025 for første gang en av tre, mens Norge ligger milevis foran, i august 2026 var elbilandelen av nybilsalget 98,7 prosent.

Daværende klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen formidlet i mars 2025 til kommisjonen at Norge er bekymret for diskusjonen om CO2-standardene. «Nå er standardene tydelige. Det skal ikke omsettes nye biler med forbrenningsmotorer etter 2035,» uttalte han i et intervju med Dagsavisen.

For den som vurderer å kjøpe en bensin- eller dieselbil i Norge nå, endrer dagens utsettelse ingen gjeldende norske regler. Den endelige utformingen av 2035-grensen avgjøres først etter plenumsavstemningen i Europaparlamentet i november og de påfølgende forhandlingene mellom parlamentet, kommisjonen og rådet.

Les også: Statsbudsjettet varsler høyere strømpris fra nyttår: Så mye mer betaler en norsk husstand

Les også: Nattariff er ikke alltid billigst lenger: Slik finner du det billigste ladetidspunktet for bilen din