Ny EU-rett til rimelig reparasjon gjelder fra 31. juli: Slik står norske forbrukere foreløpig utenfor

Fra 31. juli 2026 er alle produsenter i EUs 27 medlemsland pliktige til å tilby reparasjon av vaskemaskiner, kjøleskap, støvsugere, mobiltelefoner, nettbrett og en rekke andre husholdningsprodukter til rimelig pris, også etter at den lovbestemte garantien er utløpt. Det slår EU-kommisjonen fast i det som omtales som reparasjonsdirektivet (EU 2024/1799).

I Norge må forbrukerne derimot vente. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og implementeringsprosessen i norsk lov er ikke påbegynt, ifølge advokatfirmaet Selmer. Justis- og beredskapsdepartementet har rettsakten til vurdering.

Slik ser retten ut i EU fra i sommer

De nye reglene gir forbrukere i EU rett til å kreve reparasjon direkte fra produsenten, ikke bare fra butikken de kjøpte varen hos, innen rimelig tid og til rimelig pris. Produsentene må også sørge for at reservedeler og reparasjonsverktøy er tilgjengelige. For enkelte kategorier, som vaskemaskiner og tørketromler, gjelder reservedelsplikten i inntil ti år.

Direktivet forbyr samtidig kontraktsvilkår og tekniske løsninger som blokkerer bruk av kompatible eller 3D-printede reservedeler, så lenge delene oppfyller sikkerhetskrav og ikke bryter opphavsrett. Velger forbrukeren reparasjon i stedet for å få byttet varen innenfor garantien, forlenges garantien med ett år ekstra.

Les også: Windows 11-tips lover mer fart: Eksperter advarer om at det kan ødelegge systemet ditt

I tillegg skal en felles europeisk nettportal etter hvert gjøre det lettere å finne reparatører i nærområdet. Ifølge Europakommisjonens egen tidsplan skal portalen være i drift fra januar 2028.

Norsk lov er allerede sterkere på klagefristen

Selv om selve direktivet ennå ikke gjelder her hjemme, står norske forbrukere ikke tomhendte. Forbrukerkjøpsloven § 27 gir en reklamasjonsfrist på fem år for varer som «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år.

Forbrukerrådet lister opp møbler og mobiltelefoner som typiske eksempler på varer der klagefristen er fem år. Den lovbestemte garantien i EU er til sammenligning to år som utgangspunkt, med ett års utvidelse hvis forbrukeren velger reparasjon.

I praksis betyr det at en norsk forbruker som oppdager en produksjonsfeil på mobiltelefonen etter tre år fortsatt kan kreve gratis retting eller ny vare hos butikken. En EU-forbruker må i samme situasjon betale for reparasjonen selv, men til en pris produsenten nå plikter å holde rimelig, og med reservedeler som ikke lenger kan gjemmes bort.

Les også: Sitter du på et mobilabonnement fra 2021 eller 2022: Operatørene gir de beste prisene til nye kunder - slik finner du ut om du betaler for mye

Slik ligger reglene til vurdering i EØS

Direktivet ble vedtatt 13. juni 2024 og publisert i EU-tidende 10. juli 2024. Et EØS-notat datert 21. november 2024 slår fast at «foreløpig vurdering er at rettsakten er EØS-relevant og antas å være akseptabel». Prosessen ligger i fase 2 av EØS-innlemmelsen, der nasjonale myndigheter vurderer relevans og eventuelle tilpasninger før EØS-komiteen kan ta rettsakten inn.

Blir direktivet innlemmet i EØS-avtalen, må Norge vedta nye lov- eller forskriftsbestemmelser før reparasjonsretten gjelder her på samme måte som i EU. Fram til det gjelder de norske reglene i forbrukerkjøpsloven, og klage rettes til butikken, ikke til produsenten.

Les også: Parkeringssvindel med falsk QR-kode sprer seg i Europa: Én rask sjekk avslører om automaten er manipulert før du betaler