Billig USB-C-kabel fra nettbutikk kan ødelegge telefonen din: Én merking avslører om den er trygg eller farlig

USB-IF-sertifiseringen er logoen du skal se etter. Kabler som har bestått testene til USB Implementers Forum, bransjeorganisasjonen bak selve USB-standarden, bærer en «Certified USB»-logo med et watt-tall: 60W, 100W eller 240W. Mangler den logoen, mangler beviset for at kabelen faktisk håndterer strømmen den lover.

Poenget er ikke pynt. En USB-C-kabel skal forhandle spenning og strøm med både lader og telefon, og en dårlig kabel gjør det feil. Cablyst formulerer det slik i en gjennomgang av falske kabler: «en etikett er en påstand. E-markeren er beviset». E-markeren er den lille brikken inne i kontakten som forteller laderen hva kabelen tåler. Uten en registrert USB-IF-leverandør bak brikken er det ingen som har verifisert noe som helst.

Slik svikter en billig kabel

Konsekvensene er konkrete. USB-C-kabler uten skjerming, med for tynne ledere eller feiljusterte kontaktben kan levere 20 volt til utstyr som bare tåler 5, nok til å ødelegge lade-elektronikken, porten eller batteriet i telefonen eller laptopen. Kabler som lover 240 watt uten å ha de nødvendige lederne inni, blir varme og kan i verste fall utløse en løpsk oppheting i litium-ion-cellene.

Standarden setter en klar grense: leverer kabelen mer enn 3 ampere, må den ha en e-marker-brikke som håndterer forhandlingen. Fra USB PD 3.1 kan sertifiserte kabler levere opp til 240 watt fordelt på 28, 36 eller 48 volt. En kabel som ikke støtter dette, skal heller ikke annonsere det.

Les også: Bruker noen WiFi-nettverket ditt uten at du vet det: Fire tegn og én gratis sjekk som avslører dem på to minutter

Sjekklisten for esken

Tre ting på pakken avgjør om kabelen er trygg:

• USB-IF-logoen med watt-tallet («Certified USB 60W», «Certified USB 240W»). Ren pynt-USB uten watt-tall er ikke det samme.
• Watt-kapasiteten skal matche det telefonen eller laptopen din faktisk krever. En kabel merket 60W klarer ikke å drive en 100W-laptop trygt.
• Produsentens navn og adresse i EU eller EØS. Er det bare et anonymt merke og en postboks utenfor EØS, står du selv juridisk som importør.

Anker påpeker at selve USB-logoen ikke er endelig bevis, fordi useriøse produsenter trykker den også. Vil du være sikker, kan du slå opp produsenten i USB-IFs offentlige integrator-liste før du kjøper.

Advarslene som gjelder norske kjøpere

Forbrukerrådet har i flere år advart mot billig elektronikk fra utenlandske nettbutikker. En europeisk test som forbrukerorganisasjonen BEUC gjennomførte på 250 elektriske produkter fra Amazon, AliExpress, eBay og Wish, viste at tre av fire USB-ladere og reiseadaptere ble enten overopphetet eller ga fare for strømsjokk.

Kjøper du direkte fra en selger utenfor EU eller EØS, endres også din juridiske stilling. Da regnes du som importør og bærer selv ansvaret for at produktet oppfyller europeiske sikkerhetskrav. CE-merket på pakken er ikke i seg selv nok bevis, og en falsk CE-etikett er trivielt å trykke.

Les også: MacBook, ThinkPad og Dell XPS holder verdien: Slik mye får du for laptopen på Finn.no

Er du usikker på om kabelen eller laderen du allerede har liggende er trygg, har vi tidligere gått gjennom hvordan skaden faktisk oppstår inne i mobilen.

Les også: Ny studie: Instagram, Facebook og Messenger er blant de ti mest datahungrige appene