Nye EU-regler stopper grønnvasking av mobiler: Produsentene må dokumentere hvert «grønn»- og «bærekraftig»-løfte fra 27. september

Vage miljøpåstander som «miljøvennlig», «grønn», «bærekraftig» og «klimanøytral» blir i praksis forbudt i markedsføring av smarttelefoner og annen elektronikk fra samme dag. Regelen kommer fra EU-direktiv 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, som trådte i kraft i mars 2024 og først nå får full virkning i markedet.

Direktivet endrer det etablerte regelverket mot villedende handelspraksis og pålegger produsenter og forhandlere å dokumentere miljøpåstander med anerkjente ytelsesdata før markedsføringen når butikkhyllen eller nettbutikken.

Disse begrepene forsvinner fra emballasjen

Kjernen i regelverket er et forbud mot generelle miljøpåstander som ikke kan dokumenteres. Uttrykk som «miljøvennlig», «eco», «grønn», «klimavennlig», «karbonpositiv», «energieffektiv» og «biologisk nedbrytbar» kan bare brukes dersom produsenten kan påvise fremragende miljøprestasjoner etter anerkjente standarder.

Særlig strengt blir det for klimapåstander. En telefon eller ladeboks kan ikke lenger markedsføres som «klimanøytral» eller «CO₂-nøytral» dersom regnestykket utelukkende hviler på kjøp av klimakvoter utenfor selskapets egen verdikjede. Løfter om fremtidig klimanøytralitet er også bare tillatt dersom de er koblet til konkrete, målbare mål og uavhengig tredjepartsverifisering.

Les også: Skremmende studie: Meta samler tre ganger mer data om deg enn Apple eller Microsoft

Regelverket rammer også merkeordninger. Etiketter og logoer som ikke bygger på et offentlig godkjent sertifiseringssystem eller er utstedt av en myndighet, mister sin plass i markedsføringen. Det betyr at «egendefinerte» bærekraftsmerker mange produsenter har hengt på esken, ikke lenger holder.

Forbrukertilsynet får skarpere verktøy

Norge er ikke medlem av EU, men gjennom EØS-avtalen gjelder direktivet også her. Stortinget har behandlet endringene i markedsføringsloven, og loven trer i kraft samtidig som EU-regelverket.

Forbrukertilsynet har alt oppdatert veilederen for bærekraftpåstander i tråd med det nye direktivet, og skriver at reglene setter «tydeligere krav, og i noen tilfeller strengere krav» til bruk av miljøpåstander og bærekraftsmerker. Tilsynet minner om at også visuelle virkemidler som grønne blader eller naturbilder kan telle som en miljøpåstand, selv uten et eneste ord.

For varer produsert før 27. september vil tilsynet ha en «pragmatisk tilnærming» dersom omlegging vil medføre urimelige kostnader for næringsdrivende.

Les også: Fisker gikk konkurs: Eiere i Sverige får penger tilbake, men tapte det meste

Konsekvenser for produsentene

For teknologigigantene innebærer omleggingen at markedsføringsavdelingene må samarbeide tettere med produktdokumentasjon og bærekraftsteam. En telefon kan ikke lenger kalles «bærekraftig» bare fordi esken er laget av resirkulert papp, påstanden må dekke produktet som helhet.

Selskaper som fortsetter å bruke udokumenterte miljøpåstander etter 27. september, risikerer overtredelsesgebyr fra Forbrukertilsynet, og på EU-nivå betydelige bøter og omdømmetap i alle 27 medlemsland.

Norske kjøpere som handler smarttelefoner, hodetelefoner eller nettbrett fra og med søndag 27. september, vil møte produktsider og emballasje uten de brede grønne løftene som lenge har preget bransjen, og med mer konkrete opplysninger om resirkulert materiale, reparerbarhet og energibruk der påstandene faktisk kan dokumenteres.

Les også: EU-utslippskrav kaster 2,0-liters motoren ut av Mazda MX-5: Kun 134 hk igjen fra 2027

Les også: Ny Android-trojaner blokkerer Google Play Store for å unngå oppdagelse: Slik angriper den telefonen din