Nvidia om dronen som drepte tre sivile: "Er ikke designet for militære formål"

Angrepet skjedde ved en bensinstasjon i Zaporizjzja 6. juli 2026. Dronen, av modellen Molniya, hadde ingen radioantenne og ingen pilot i den siste fasen av flyturen. Den siste beslutningen ble tatt av en liten datamaskin på størrelse med et kredittkort: en Nvidia Jetson Orin.

Tre sivile ble drept. 19 år gamle Tetiana Bubynets studerte regnskap ved Zaporizhzhia nasjonale universitet. Sammen med henne mistet 41 år gamle Oleksij Svirin og 48 år gamle Roman Karpij livet, ifølge en gjennomgang New York Times publiserte 24. august.

Brikken skulle aldri vært i et våpen

Jetson Orin er en modul Nvidia selger til utviklere, studenter og oppstartsselskaper. Prisen ligger på noen hundre dollar, og den brukes normalt til robotikk, kamerasystemer og selvkjørende prototyper.

Overfor The New York Times uttalte Nvidia at Jetson-serien er «consumer-grade products sold to students, developers and startups for a wide range of beneficial applications» og understreket at brikkene «ikke er designet for militære formål». Selskapet påpekte samtidig at Jetson-linjen ikke selges i Russland, men er tilgjengelig i annenhåndsmarkedet, og at Nvidia ikke kan spore hva som skjer med enhetene etter salg.

Les også: Ny undersøkelse: Elbilister reiser gjerne på langferie - ladeskrekken er endelig borte

Kretskortet som ble hentet ut av restene i Zaporizjzja bar en «Made in China»-stempling, skriver Gizmodo. Det peker på at dronen ble utstyrt via videresalg i tredjeland, ikke gjennom offisielle kanaler.

Ukrainske etterforskere leste av koden

Ukrainske eksperter fant intakte Jetson Orin-moduler i vraket etter angrepet, og de var ikke kryptert. Det gjorde det mulig å hente ut terrengbilder, navigasjonsalgoritmer og listen over objekter systemet var trent til å gjenkjenne, deriblant bensinstasjoner og propanflasker.

Dronen ble programmert av en operatør til å fly mot et bestemt område. Da den kom nær nok, valgte den den endelige måltavlen selv, ut fra treningsdataene. I dette tilfellet siktet den seg inn på propantankene ved bensinstasjonen, ifølge NYTs analyse gjengitt av DroneXL.

Det er den samme brikken russiske ingeniører har bygget inn i minst tre andre våpen tidligere: V2U-angrepsdronen, en variant av Shahed MS001 og krysserraketten S-71M Monokhrom. Molniya-dronen skiller seg fra de andre ved at den er testet fra mai til juli 2026 med full autonomi i selve angrepsfasen.

Les også: Microsoft betaler for at du bytter fra Chrome til Edge: Slik fungerer det nye programmet

Grenseskillet AI-forskere har fryktet

Fullautonom målvalg har vært en av de mest omdiskuterte grensene innenfor militær AI. Menneskerettsorganisasjoner og en rekke FN-eksperter har i årevis argumentert for et forbud mot dødelige autonome våpensystemer, altså våpen som velger og angriper mål uten menneskelig godkjenning.

Zaporizjzja-angrepet gir denne debatten en konkret hendelse å referere til. En hyllevare-brikke, opprinnelig utviklet for at hobbyroboter skal kunne se og forstå omgivelsene sine, valgte selv å styre mot tre mennesker ved en bensinstasjon.

Nvidias forsvar hviler på at brikken ikke ble solgt til Russland og heller ikke er konstruert for våpen. Men Ukrainas ferske funn viser at amerikansk eksportkontroll ikke stopper enheter som selges åpent til studenter over hele verden fra å ende opp i angrepsdroner over Ukraina.

Les også: Renault 5 elbil oppdatert: Mer rekkevidde, raskere lading og lavere pris på nesten alle varianter

Les også: Google oppdaterte tre system-apper på Samsung - men telefonen din varsler deg ikke: Finn den skjulte innstillingen