DMA-strid stenger ny Siri ute av EU - Norge havner i regulatorisk gråsone

Apple kunngjorde 8. juni at den nye AI-versjonen av Siri ikke vil være tilgjengelig for iPhone- og iPad-brukere i de 27 EU-landene når iOS 27 og iPadOS 27 lanseres senere i år. Mac og Vision Pro går klar av blokaden.

Selskapet legger skylden på EUs Lov om Digitale Markeder (DMA), regelverket som siden 2024 har pålagt de største plattformene å åpne sine systemer for konkurrerende tjenester. Craig Federighi, Apples sjef for programvareutvikling, sa i kunngjøringen at selskapet er "dypt skuffet" over at EU-brukerne ikke får den nye Siri samtidig med resten av verden.

Europakommisjonen avviste fremstillingen dagen etter. En talsperson uttalte at "beslutningen om ikke å tillate Siri AI er Apples og bare Apples", og at ingenting i regelverket forbyr nye produktlanseringer i unionen. Ifølge Kommisjonen klarte ikke Apple å utvikle løsninger som ivaretar EUs krav til personvern og sikkerhet for konkurrerende stemmeassistenter.

Et bredere mønster

Siri-saken føyer seg inn i en lengre rekke. Google har holdt flere Gemini-funksjoner ute av Chrome i Europa, og Meta utsatte sin AI-chatbot på det europeiske markedet i 2024 etter at irske datatilsynsmyndigheter krevde stans i treningen av språkmodellen på europeiske brukerdata.

Mønsteret bekymrer eksperter som mener Europa er på vei mot et teknologisk B-lag. En representant for bransjeforeningen CCIA hevder at DMA-drevne endringer gjør nettnavigering "mer komplisert og mindre brukervennlig", mens parlamentariker Andreas Schwab fra EPP-gruppen mener regelverket må holdes oppdatert i takt med at de digitale markedene utvikler seg raskt.

Kommisjonen mener loven virker

Europakommisjonen kom 28. april med sin første formelle gjennomgang av DMA og konkluderte med at loven "fortsatt er hensiktsmessig". Kommisjonen peker på at europeiske brukere har fått reell valgfrihet mellom nettlesere og søkemotorer, kan flytte data mellom tjenester, og selv styrer om plattformene får kombinere personopplysninger på tvers av tjenester.

Mindre konkurrenter har vokst i kjølvannet av åpningskravene. Nettleseren Aloha rapporterte en økning på 250 prosent i nye brukere, og Firefox doblet sine daglige aktive brukere på iOS i Tyskland og Frankrike.

Like fullt har EU brukt regelverket aktivt. I april 2025 fikk Apple en bot på 500 millioner euro for restriksjoner i App Store, mens Meta måtte ut med 200 millioner euro for sin omstridte "samtykke-eller-betal"-modell. Det var de første bøtene under DMA, referert av Euronews i en gjennomgang i mai.

Norge i regulatorisk gråsone

Norske iPhone-brukere er i en spesiell posisjon. DMA er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, og Apples liste over berørte land omfatter kun de 27 EU-medlemmene. Norge står dermed utenfor den umiddelbare blokaden, men praksis vil avgjøres når iOS 27 faktisk rulles ut til høsten.

Spørsmålet blir mer presserende på sikt. Norge implementerer som regel EU-regelverk på digitalområdet via EØS-avtalen, og en eventuell innlemmelse av DMA vil tvinge norske politikere til å ta stilling til den samme avveiningen som EU nå står midt oppi: bedre forbrukervern og åpnere markeder på den ene siden, forsinket tilgang til nye teknologifunksjoner på den andre.